Aserbajdsjan
Republikken Aserbajdsjan
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Konflikten med nabolandet Armenia og utbredt korrupsjon har preget dette landet, som er mest kjent for sine store oljeressurser.
Geografi og miljø
Aserbajdsjan er en innlandsstat i det sørlige Kaukasus. Landet har en 713 kilometer strandlinje langs Det kaspiske hav, verdens største innsjø. Landet består av slettelandskap og høye fjell, som dekker nesten halvparten av Aserbajdsjans areal. Temperaturene og regnmengden varierer mellom de ulike områdene. Klimaet er subtropisk i landets sørlige og østlige deler, og i de vestlige og nordlige fjellområdene er klimaet som i Alpene. Tørkeperioder forekommer. Om lag 19 prosent av Aserbajdsjans areal er dyrkbar jord.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Aserbajdsjan ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Aserbajdsjans sentrale beliggenhet når det gjelder handelen mellom øst og vest førte til at området ble ansett som verdifullt, og mange land har gjennom historien prøvd å erobre det. Araberne erobret landet i 642, og deretter har Persia, Russland, osmanerne og lokale sjaher kjempet om herredømme over dette sentrale landområdet. Med Turkmenchay-traktaten i 1828 delte Persia og Russland området seg imellom. Det nåværende aserbajdsjanske området ble innlemmet i det russiske imperiet. Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som den demokratiske republikken Aserbajdsjan i 1918, men ble erobret av den røde armé og ble sovjetrepublikk i 1936. Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Siden 1990 tallet har landet vært i konflikt med Armenia om området Nagorno-Karabakh, hvor den armenske majoritetsbefolkningen søker å opprette en uavhengig stat.
Samfunn og politikk
Grunnloven fra 1995 legger den lovgivende makt til en folkevalgt nasjonalforsamling. Den utøvende makt ligger hos presidenten, som velges i direkte valg for fem år. I mars 2009 ble det foretatt en grunnlovsendring som gir presidenten mulighet til å gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Landet har blitt ansett som korrupt og det har vært hevdet valgfusk flere ganger. Den samme familien har sittet ved makten siden 1993. Haidar Alijev styrte landet med jernhånd til sin død i 2003. Siden da har hans sønn, Ilham Alijev, sittet som president. Krigen med Armenia om Nagorno-Karabakh er den største utenrikspolitiske utfordringen for Aserbajdsjan. Siden 1994 har partene hatt våpenhvile, men spørsmålet omkring suvereniteten over det omstridte området er fortsatt uløst. Konflikten førte til at rundt 700.000 aserbajdsjanere ble flyktninger i sitt eget land. I dag er rundt 14 % av landet okkupert av Armenia. Ifølge rapporter foregår det grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter som bor i Aserbajdsjan og menneskerettighetssituasjonen er bekymringsverdig.
Økonomi og handel
Aserbajdsjans viktigste naturressurser er gass, jernmalm og olje. Olje er landets viktigste eksportartikkel og landet er en av verdens eldste oljeprodusenter. På begynnelsen av 1900-tallet produserte Aserbajdsjan halvparten av verdens olje. For øyeblikket er det bare Saudi-Arabia og Iran som har større oljeressurser. Tross sine ressurser har Aserbajdsjans overgang til markedsøkonomi gått tregt. Krigen mot Armenia har til tross for våpenhvilen svekket landets økonomi og den internasjonale handelen. Russland stengte sine grenser mot Aserbajdsjan i 1994. En av de største utfordringene for økonomien i dag er høy grad av korrupsjon. Forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd, på grunn av en skjev fordeling. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Vest-Asia
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
OIC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Aserbajdsjan ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Baku
Etniske grupper:
Aserbajdsjanere (aseri) 90.6%, dagestanere 2.2%, russere 1.8%, armenere 1.5%, andre 3.9% (1999)
notat: omtrent alle armenere bor i Nagorno- Karabakh regionen
Språk:
Aserbajdsjansk (aseri) (offisiell) 90.3%, lesgisk 2.2%, russisk 1.8%, armensk 1.5%, andre 3.3%, uspesifisert 1% (1999)
Religion:
Muslimer 93.4%, russisk- ortodokse 2.5%, armensk- ortodokse 2.3%, andre/uspesifisert/ingen 1.8% (anslag fra 1995)
notat: prosentene for faktisk praktiserende tilhengere er mye lavere