Australia

Nasjonen Australia ble grunnlagt av europeiske innvandrere for 200 år siden, men har vært bebodd i 50 000 år. Landet huser en stor mengde unike plante- og dyrearter.

Geografi og miljø

Australia er verdens 6. største land etter areal, og tar opp størstedelen av kontinentet Oseania. Det er det flateste av kontinentene, der 95 prosent av landet ligger under 600 moh. I nord er det tropisk klima med regnskog, mens vegetasjonen skifter til slettelandskap og ørken i midten av landet.
Ørkenklimaet dekker et ellipseformet sentralt område, omtrent tredjeparten av Australias areal. I Sørøst- Australia er det temperert klima med jevn nedbør der man finner subtropiske regnskog med gigantiske eukalyptustrær. Det er her mesteparten av den australske befolkningen bor. Australia opplever ofte langvarig sesongmessig tørke i sør, mens de nordlige delene er utsatt for sykloner. Utenfor den nordøstlige kysten ligger verdens største korallrev, Great Barrier Reef med et enormt artsmangfold av fisk og virvelløse dyr. Australia er kjent for det unike artsmangfoldet som har utviklet seg på grunn av kontinentets alder, variable værforhold og geografisk isolasjon. Jordbruket og introduksjon av nye arter er de største truslene mot det australske naturmangfoldet. Overbeiting og rydding av land har ført til forørkning og erosjon, forurensing av kysten og havet, og bidratt til at fremmede arter har spredd seg raskere.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Australia ville vi trenge 3.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første menneskene krysset havet og de tynne landstripene fra det som er dagens Sørøst-Asia til Australia for omkring 50 000 år siden. Da europeerne oppdaget landet i 1601, levde de australske folkene på jeger-fisker-sanker-stadiet med et sammensatt muntlig kultur og verdensbilde. Anslagene over hvor mange mennesker det var i Australia da europeerne kom er usikre, og varierer mellom 300 000 og 2 millioner. De var ujevnt fordelt på ca. 600 stammer, og snakket til sammen omkring 200 språk, hvorav en fjerdedel nå er utdødd. Urbefolkningen i Australia kalles aboriginere. I 1770 tok den britiske oppdageren kaptein James Cook Australia og Tasmania i besittelse på vegne av den britiske kongen. Britenes kolonisering begynte med fangetransporter på slutten av 1700-tallet, og seks selvstendige kolonier ble etablert gjennom 1800-tallet.  Aboriginerne ble utsatt for en sterk assimilasjonspolitikk under hele koloniseringsperioden, og antallet sank drastisk. Det var vanlig at aboriginske barn ble tatt fra sine foreldre og plassert på barnehjem eller hos hvite fosterfamilier, og aborigineres bo- og arbeidsforhold ble kontrollert av statene helt til 1960-årene. I 2008 fikk urbefolkningen en offisiell unnskyldning for måten de ble behandlet på. I 1901 samlet koloniene seg i en føderasjon som fikk navnet Samveldet Australia, men Storbritannia beholdt konstitusjonelt styre frem til 1931. Fortsatt er den britiske monarken formelt statsoverhode, men har ingen reell makt.

Samfunn og politikk

Landet er et konstitusjonelt monarki, men styres som en forbundsstat. De seks delstatene og tre forbundsterritoriene har stor grad av selvstyre innenfor politivesenet, utdanning, lovverk og transport. Forbundsparlamentet og regjeringen bestemmer over handel, transport, finanser, bankvesen, valuta, forsvar, utenrikspolitikk og trygdevesen. Australsk politikk har vært preget av tre partier: det fagforeningsallierte arbeiderpartiet, det høyreorienterte liberale parti og det nasjonale parti, som er et landbruksorientert parti. De to sistnevnte partier har ofte samarbeidet. I juni 2010 ble Julia Gillard landets første kvinnelige statsminister. Dagens Australia er fortsatt preget av innvandring. Folketellingen i 2001 viste at 22 % av befolkningen (4,1 mill. personer) er født utenfor landet, den høyeste andelen i verden. Før andre verdenskrig kom nesten all innvandring fra De britiske øyer, men etter krigen økte innslaget av andre europeere fra blant annet Italia og Hellas. De siste 30 årene har Australia opplevd en økende innvandring fra andre asiatiske land. Dette er også reflektert i finans- og handelspolitikken da Australia samarbeider mer og mer med sine asiatiske naboer.

Økonomi og handel

Landet har hatt en sterk økonomisk vekst takket være en overflod av naturressurser, og er i dag blant verdens 20 største økonomier målt etter brutto nasjonalprodukt. Historisk har Australia vært kjent for sauehold og jordbruk, og fortsatt er landet ett av verdens fremste eksportører av ull, hvete og kjøtt. Men landets store forekomster av mineraler og naturgass har endret økonomien mot gruvedrift og gassutvinning. Australia har verdens største økonomisk drivverdige forekomster av bly, nikkel, tantal, uran og sink, og store forekomster av bauxitt, kull, kobolt, kobber, diamanter, gull, jernmalm, manganmalm, ilmenitt, rutil og zirkon. Resten av økonomien domineres av tjenestesektoren med eiendomshandel, forretningsvirksomhet og turisme som de største komponentene. Australia eksporterer mest til Kina og Japan, men har også undertegnet frihandelsavtaler med USA og Chile. Siden 1980-tallet har den australske og new zealandske økonomien blitt mer integrert og det er snakk om å etablere felles markedsøkonomi innen 2015.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• BBC country profile
• CIA World Factbook