Bolivia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Bolivia er fremdeles preget av politisk uro og fattigdom etter et stort antall statskupp gjennom historien. Med 20 % av verdens tropiske isbreer er landet også spesielt utsatt for klimaendringer.
Geografi og miljø
Bolivia mistet i 1884 kyststripen sin til Chile, og er i dag uten kyst. I vest dominerer Andesfjellene landskapet. Her deles Andesfjellene i to kjeder, og mellom den er det en høyslette, Altiplano, hvor størstedelen av befolkningen bor. På høysletten er også Titicacasjøen som er Latin-Amerikas største innsjø. Nord og øst for Andesfjellene er områder med lavere sletteland som dekker to tredeler av landet. Her øker vegetasjonen nordover: Fra halvtørt landskap i sør via savanneområder til tropisk regnskog i nordøst. Den ene fjellkjeden, Cordillera Occidental, består av inaktive vulkaner. Her er Bolivias største fjelltopp, Sajama på 6542 moh. Klimaet varierer mye på grunn av store høydeforskjeller. Mens det i vest er kaldt og tørt, er det tropisk klima i nord og øst. Jorderosjon er et stort miljøproblem, og ca 30 % av landet er rammet. En grunn til dét er intensiv skogsdrift. Vannkvaliteten er dårlig på grunn av forurensing. Bolivia er også særlig utsatt for klimaendringer. Det er et av de landene i verden med størst biodiversitet, og når klimaet endrer seg, kan økosystemer forsvinne. Tilgangen på vann kan bli dårligere når isbreene smelter.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Bolivia ville vi trenge 1.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
For 3000 år siden vokste jordbrukssamfunn fram rundt Titicacasjøen hvor de holdt lamaer og dyrket poteter og quinoa. Senere har landet vært preget av erobringer. På 1400-tallet ble Bolivia en del av det store inkariket som var et indiansk imperium. Inkariket falt sammen med spanjolenes inntog på 1530-tallet, og i 1538 ble Bolivia erobret av Spania. Indianere ble holdt som slaver og måtte arbeide i gruvene. Etter hvert vokste det fram en stor motstandsbevegelse som ønsket selvstendighet, og i 1825 løsrev Bolivia seg fra Spania med general Sucre og frihetshelten Bolívar i spissen. Landet ble oppkalt etter Bolívar, og Sucre ble den første presidenten. Bolivia har siden vært politisk ustabilt med 192 kupp mellom 1824 og 1991. Spenninger mellom venstre- og høyreorienterte har vært store, og er det fremdeles. En viktig grunn til det, er de mange økonomiske krisene i landet. Ofte har da militærregimer gjort store innstramminger for å få økonomien på bena. Resultatet har vært massiv arbeidsløshet som igjen har ført til misnøye.
Samfunn og politikk
Valget i 2005 hvor Evo Morales, aymara-indianer og tidligere kokadyrker, ble valgt til president, markerte et skille i Bolivias syn på urbefolkningen. For første gang ble urbefolkningen representert på toppnivå. Bolivia har med Morales og hans parti MAS (den sosialistiske bevegelse) dreid seg politisk til venstre etter tretti år med nyliberalisme. Uroen i landet er fremdeles stor, mange er misfornøyde med større statlig kontroll over jorda og naturressursene. Bolivia er et av Sør-Amerikas fattigste land. Store deler av befolkningen mangler tilgang på helsehjelp, og forskjellene mellom rike og fattige er store. To tredeler av befolkningen er under den nasjonale fattigdomsgrensen, og halvparten av alle barn fullfører grunnskolen. Mange barn må hjelpe til med å forsørge familien, og på landsbygda er det mangel på skoler.
Økonomi og handel
Til tross for at Bolivia har mange naturressurser som olje, gass og metaller, er landet fattig. Bolivia er et av Latin-Amerikas minst industrialiserte land, og økonomien baserer seg på råvareeksport. Bolivia var tidligere verdens største tinnprodusent, men produksjonen kollapset på 1980-tallet fordi prisene raste på verdensmarkedet. I dag står naturgass og olje for nesten halvparten av eksportinntektene, men koka dyrket for kokain er likevel kanskje landets største inntektskilde. Landet er verdens nest største produsent av kokablader. Dette påvirker forholdet til USA som både er en viktig handelspartner og en stor bistandsgiver. USA krever at Bolivia skal jobbe for å stanse kokaproduksjonen, og som pressmiddel har USA utestengt Bolivia fra enkelte handelssamarbeid. Bolivia ønsker på sin side å opprettholde sine tradisjoner med tygging av kokablader. Forholdet mellom landene har kjølnet etter at Morales ble president.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Sør-Amerika
Satellittbilder
Avskoging: Santa Cruz
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Bolivia ble medlem av FN i 1945.