Canada

Canada er arealmessig verdens nest største land etter Russland, men landets innbyggertall er bare en femtedel av Russlands befolkning. De fleste bor nært grensen til USA og mye av landet består av ubebodde villmarksområder.

Geografi og miljø

Canada er arealmessig verdens nest største land etter Russland. Landets geografi er svært mangfoldig, med syv regioner med forskjellig topografi og klima. Canada en samlet kystlinje på hele 96 089 km, den lengste i verden. Landet deles i ti provinser og tre større territorier. Det har flere fjellkjeder: I øst ligger den gamle fjellkjeden Appalachene, som fortsetter over i USA. I vest rager den såkalte Cordilleraen som består hovedsakelig av Rocky Mountains og Coastal Mountains. De mest betydelige vassdragene er St. Lawrence-elven og Great Lakes i sør, hvor de berømte Niagarafallene befinner seg. Det kanadiske skjold, som dekker nesten halvparten av landets areal, blir betraktet som kjernen i det nordamerikanske kontinent. Dette er et fjellrikt område med elver som er viktige kilder for vannskraftsproduksjon. Skjoldet omringer også den store Hudsonbukta. I Canadas midtvest er det store, kuperte prærieområder, som brukes hovedsakelig til landbruk. Tundraer i nord og områder med permanent is danner det arktiske Canada. Canadas miljøproblemer har lenge vært forurensing og sur nedbør, som gjør skade blant annet i vassdrag. Flere av Canadas naturvernområder er på UNESCOs verdensarvliste.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Canada ville vi trenge 3.9 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første menneskene anslås å ha ankommet landet langs en landbro over Beringstredet så tidlig som for 35 000–12 000 år siden. Inuittfolkenes forfedre spredte seg over de nordlige områder, og man vet at vikinger besøkte kontinentets nordøstkyst rundt år 1000. Engelskmenn var de første europeerne som på sine oppdagelsesreiser ankom landet på slutten av 1400-tallet. Snart etter ankom også franske ekspedisjoner og den første franske kolonien, Ny-Frankrike, ble opprettet i 1604. I 1755 brøt det ut krig mellom de franske og britiske kolonialistene, den såkalte sjuårskrigen, som førte til at Canada kom under britisk herredømme. Canada ble som følge av flyttebølgen grunnet den amerikanske revolusjonen delt i to områder: det protestantiske, engelske Øvre Canada og det katolske, franske Nedre Canada. Etter Napoleonskrigene i 1815 startet en omfattende emigrasjon fra Europa til Canada. Øvre og Nedre Canada ble som følge av opprør slått sammen til provinsen Canada i 1840, og den fikk selvstyre og eget parlament. Det britiske styret i Nord-Amerika bestemte seg for å grunnlegge en forbundsstat, som en del av provinsene i dagens Canada sluttet seg til, og på den måten ble den første dominionen av Det forente kongerike dannet i 1867. Først i 1949 hadde alle områdene sluttet seg til staten. Canada ble medlem av Folkeforbundet i 1919, og tok full styringsmakt over sine anliggender i 1926. I Westminster-traktaten i 1931 bekreftet Det forente kongerike at landets parlament ikke lenger hadde noen makt i Canada.

Samfunn og politikk

Canada er et konstitusjonelt monarki og en forbundsstat, med demokratiske tradisjoner som stammer helt fra 1700-tallet. Den britiske monarken er statsoverhode, representert i landet med en generalguvernør. Den øverste utøvende myndighet ligger hos statsministeren og regjeringen. Parlamentet består av et representanthus, som har 308 valgbare medlemmer, og et senat med 105 medlemmer. Parlamentsvalget holdes etter loven alltid den 4. oktober, men hvis regjeringen ikke har representanthusets tillit, kan generalguvernøren oppløse parlamentet. Det ledende partiet de siste årene har vært det konservative partiet med statsminister Stephen Harper som sin leder. Hovedopposisjonspartiet er de liberale. De langvarige selvstendighetsbestrebelsene til den franskspråklige provinsen Québec førte til en folkeavstemning i 1980 og i 1995, men inntil videre har området forblitt en del av Canada. Det franskspråklige områdets kulturelle egenart er sterkt representert i provinsens politikk. Måten Canada ble til på har gjort at provinsene har fått en svært sterk stilling, med mye lokalt selvstyre.

Økonomi og handel

Canada er et velstående land og har med sitt omfattende landareal areal store naturressurser. Om lag 10 % av verdens skoger ligger i Canada, og landet har enorme mineralressurser som gull, nikkel, uran og bly. Tradisjonelle, viktige næringsveier har vært skog-, olje- og gruveindustri samt fiske, men betydningen av disse bransjene og deres andel av BNP er i ferd med å minskes. Tjenestesektoren spiller en viktig rolle på samme måte som i andre industriland. Canada har nok egne energiressurser, som er en eksportartikkel. Grunnet blant annet den billige vannkraftsproduserte strømmen bruker kanadiere i forhold til folketallet mest energi i verden. I Vest-Canada er det store sandoljeforekomster, og noen områder anvender kjernekraft. Naturressursenes ujevne fordeling i landet medfører politiske uenigheter. De sterke handelsforbindelsene med USA er nyttige for Canada blant annet fordi rundt 75 prosent av landets vareeksport går over grensen til sør.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• BBC country profile
• CIA World Factbook