Den dominikanske republikk
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Spanias tidligere koloni, Den dominikanske republikk, deler øya Hispaniola i Det karibiske hav med det franskspråklige Haiti. Turisme og frihandelssonene er sentrale inntektskilder og arbeidsgivere. Sukker, kaffe og tobakk tilhører landets største eksportartikler.
Geografi og miljø
Den dominikanske republikk omfatter de østlige to tredjedeler av øya Hispaniola samt øyene Beata, Catalina, Saona, Alto Velo og Catalinita-øyene i Det karibiske hav, i tillegg til flere skjær i Atlanterhavet. Det er et fjell- og skogrikt land med tropisk klima. Hovedfjellkjeden, Cordillera Central, går fra øst til vest, og deler landet i to. Dalene som ligger mellom Cordillera Central og landets nordlige fjellkjede, er kjente for sin fruktbarhet. Ytterst i vest er det et tørrere og mer ørkenaktig landskap. Landets miljøproblemer er erosjon, avskogning og vannforsyning. Felling av skog for å rydde plass for jordbruk ble forbudt allerede i 1967. Landet er utsatt for orkaner.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den dominikanske republikk ville vi trenge 0.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Området har trolig vært befolket siden ca. 5000 f.Kr. Når Columbus kom til øya han kalte Hispaniola i 1492, ble han mottatt på fredelig vis av urbefolkningen, taino-indianerne. Den spanske koloniseringen førte til at urbefolkningen ble redusert fra nesten en million til fem hundre, i løpet av 50 år. På begynnelsen av 1500-tallet anla spanjolene sukkerplantasjer på øyen og fraktet slavearbeidere fra Afrika for å arbeide på plantasjene. På 1600-tallet erobret franskmenn øyas vestre deler, og Spania ga dem fra seg offisielt i 1697. I 1804, ble staten Haiti dannet etter et voldsomt slaveopprør, og fra 1822 okkuperte Haiti hele øya i 24 år. Den dominikanske republikkens selvstendighetshelt, Juan Pablo Duarte, frigjorde de spanske områdene, og grunnla den uavhengige dominikanske republikken. Økonomiske problemer og frykten for økt europeisk innflytelse i området samt landets indre problemer førte til at republikken var okkupert av USA i årene 1916–1924. I 1930 tok kommandør Rafael L. Trujillo makten ved et kupp, og styrte landet som diktator i over 30 år. Han ble myrdet i 1961. I 1962 ble det avholdt valg, men presidenten rakk ikke å gjøre mye annet enn å innføre en demokratisk grunnlov før han ble avsatt i et militærkupp året etter. En borgerkrig brøt ut i 1965, til USA grep inn og stanset kampene. En midlertidig regjering styrte landet fram til nye valg ble holdt i 1966.
Samfunn og politikk
Den dominikanske republikk er ifølge grunnloven fra 1966 et representativt demokrati. Makten er delt i utøvende, lovgivende og domsavsigende makt. Presidenten har stor makt og utnevner regjeringen, iverksetter lover som kongressen har vedtatt, og er samtidig øverstkommanderende for landets forsvar. Presidenten og visepresidenten velges samtidig i samme valg for fire år av gangen. Den lovgivende makten er lagt til en nasjonalkongress med to kamre, der overhuset har 32 medlemmer og representanthuset har 178 medlemmer. Politikken i den dominikanske republikk preges av personfokus og det har flere ganger vært hevdet valgfusk. Landet sliter med omfattende korrupsjon og svak tillit til myndighetene. Landet står overfor store politiske utfordringer i tilknytning til narkotikahandel, menneskehandel, vold og organisert kriminalitet. Forholdet til Haiti er anspent, på grunn av den store mengden flyktninger fra Haiti som oppholder seg i landet. Disse er ofte utsatt for diskriminering. Den nye grunnloven fra 2009 har blitt kritisert for at abort og homofile ekteskaper ble ulovlig, samt at det ble innført restriksjoner på rettighetene til flere minoriteter.
Økonomi og handel
Den dominikanske republikken er i dag blant Karibias fattigste land, med en økende kløft mellom fattig og rik. Det er stor arbeidsløshet og arbeidsutvandringen er høy. Den dominikanske republikkens hovedeksportartikler har tradisjonelt vært sukker, kaffe og tobakk. I 1960- og 1970-årene fikk landet godt betalt for sukker, og den økonomiske veksten var blant de sterkeste i Karibia. Svekkede markeder og fallende sukkerpriser har etter 1980 svekket landets økonomi og landbruksproduksjonen har mistet mye av sin betydning. Landets viktigste inntektskilder har utviklet seg til å bli en stadig voksende turistindustri samt hjemsendelse av utenlandsk valuta fra eksildominikanere. Turismens andel av den økonomiske veksten er stor, og det forventes at den skal fortsette å øke. Tjenestesektoren bidro i 2002 med 55 prosent av BNP og sysselsatte 64 prosent av yrkesbefolkningen. Opprettelsen av økonomiske frisoner har bidratt til flere arbeidsplasser, med etableringen av utenlandsk produksjon, og er en viktig inntektskilde. USA er landets viktigste handelspartner.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Karibien
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Den dominikanske republikk ble medlem av FN i 1945.
Hovedstad:
Santo Domingo
Etniske grupper:
Mulatter 73%, hvite 16%, sorte 11%
Språk:
Spansk (offisiell)
Religion:
Romersk katolske 95%, andre 5%