Den sentralafrikanske republikk
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Sentralafrikanske republikk ligger midt i Afrika og er rikt på naturressurser. Politisk uro og vanstyre har likevel gjort at landet er et av verdens fattigste.
Geografi og miljø
Sentralafrikanske republikk utgjøres for det meste av et lavere platå, en grunnfjellsterskel, mellom 600–900 moh., som ligger mellom Kongobekkenet og Tsjadbekkenet. Dette platået danner vannskille mellom tre av Afrikas viktigste vannsystemer: elven Kongo, Tsjadsjøen og Nilen. Elven Chari drenerer med sine bielver landet mot nord, Oubangui mot sør. Bongofjellene i nordøst når opp i 1400 meter over havet. Savanne dekker størsteparten av landet. Langs elvene vokser smale belter med skog, og i den sørlige delen av landet er det tropisk regnskog. Nær halvparten av landet er skogkledd.
Miljøproblemer i Sentralafrikanske republikk er blant annet at vannet ikke kan drikkes. Krypskyting har gjort at landet mister sitt rykte som et av verdens beste bevarte områder for urørt natur og ville dyr. Det er også ørkenspredning og avskoging i deler av landet.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Den sentralafrikanske republikk ville vi trenge 0.7 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Redskapsfunn viser at mennesker bodde her for over 8000 år siden. Landets opprinnelige befolkning er babinga, et pygméfolk. Fra år 1000 f.Kr. begynte andre folkegrupper å innvandre. Landet var isolert frem til 1600-tallet, og på 1800-tallet kom arabiske handelsmenn. På samme tid begynte slavehandelen, der også flere afrikanske land var involvert.
Etter å ha kolonisert kystområdene ble Frankrike på slutten av 1800-tallet interessert i de indre delene av Afrika og koloniserte Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Tvangsarbeid på plantasjer, tvangsflytting og brutale avstraffingsmetoder overfor lokalbefolkningen ble vanlig i denne delen av Afrika. Stor motstand mot okkupasjonen og gjentatte opprør ble slått veldig hardt ned på.
Etter 2. verdenskrig gjorde nye lover i Frankrike at Barthélemy Boganda, som første sentralafrikaner, ble valgt til den franske nasjonalforsamling. Han startet også landets første parti, Mouvement d'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN), som vant de første allmenne valgene i landet i 1957. Den sentralafrikanske republikk oppnådde selvstendighet i 1960.
Samfunn og politikk
I 1966 tok oberst Bokassa makten ved et kupp og utropte seg til keiser i 1977. Etter noen år ble landet ble igjen republikk da opposisjonen å styrtet ham. En ny grunnlov med flerpartistyre ble vedtatt 1981. Helt siden den gang har det vært forsøk på demokrati og flerpartisystem, gjentatte ganger avbrutt av voldelig opprør, kupp og militærregimer. Seneste kupp var i 2003.
FN og andre internasjonale styrker har vært inne i flere omganger for å prøve å holde våpenhvilene og støtte utviklingen i landet. Den ustabile situasjonen i nabolandene Tsjad, Sudan og Uganda har også påvirket Sentralafrikanske republikks utvilkling negativt. Som følge av mange års mangel på politisk stabilitet regnes landet i dag som en mislykket stat, hvor myndighetene har liten kontroll. Staten klarer heller ikke å tilby innbyggerne helt grunnleggende tjenester, som for eksempel personlig sikkerhet.
Siden 2005 er ca. 300 000 mennesker fordrevet fra sine hjem på grunn av voldshandlingene, mange har flyktet til nabolandet Tsjad.
Økonomi og handel
Sentralafrikanske republikk har store naturressurser, særlig skog og mineraler. Men, landets beliggenhet, den dårlige utviklete infrastrukturen, samt politisk og økonomisk vanstyre, har gjort at landet er et av Afrikas minst utviklede. Likevel tjener landet gode penger på mineralutvinning, særlig diamanter, men det kommer ikke befolkningen til gode. Rundt 80 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske, stort sett småskala jordbruk til selvberging og lokalt salg. Landet har også dårlig utbygd infrastruktur og store deler av landet er utilgjengelig. Dette gjør det også veldig vanskelig å få til økonomisk utvikling. Transporten til havet, som for en stor del går gjennom Kongo, rammes også av urolighetene der. Frankrike dominerer som handelspartner og gir også betydelig økonomisk hjelp.
159 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010).
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Midt-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Den sentralafrikanske republikk ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Bangui
Etniske grupper:
Baya 33%, Banda 27%, Mandjia 13%, Sara 10%, Mboum 7%, M'Baka 4%, Yakoma 4%, other 2%
Språk:
French (official), Sangho (lingua franca and national language), tribal languages
Religion:
indigenous beliefs 35%, Protestant 25%, Roman Catholic 25%, Muslim 15%. Note: animistic beliefs and practices strongly influence the Christian majority