Ecuador

Befolkningen i Ecuador er preget av etnisk mangfold, sammensatt av urbefolkningen og etterkommere fra spanjoler og afrikanske slaver. Hovedstaden Quito var en viktig by for Inkariket og senere for kolonimakten. På 60- tallet fant man olje i landet og levestandarden har økt.

Geografi og miljø

Ecuador ligger i det nordvestlige Sør-Amerika, ved ekvator og omfatter også Galápagosøyene i Stillehavet. Landets deler seg i tre områder: kysten, det midtre høyplatået som dannes av Andesfjellene og det østlige lavlandet. Klimaet på kysten er hett og fuktig, selv om den kalde Perustrømmen i visse områder reduserer regnmengdene. I området øst for Andesfjellene finner man den tropiske regnskogen i Amazonas. Det mest alvorlige  miljøproblemet i Ecuador er ødeleggelsen av skogene. Frem til 1990-tallet hadde landet mistet over 30 % av sine opprinnelige mangroveskoger. Ødeleggelsen av skogene har også økt forørkningen i tørre områder. Det ble anslått at med dagens ødeleggelsestempo ville skogsområdene ved kysten være helt borte innen år 2010, og skogene i Amazonas-området innen år 2035. Den største årsaken anses å være det tradisjonelle landbruket, men utviklingen av oljeindustrien har også spilt en rolle. I 2010 inngikk Ecuador en unik avtale med FNs miljøprogram (UNEP) om å avstå fra å utnytte oljefelt i Yasuna- reservatet i Amazonas, for å bevare regnskogen. Galápagosøyene er kjent for sine unike dyrearter, og øyene er blitt tatt med på UNESCOs verdensarvliste.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ecuador ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Man vet at det har vært blomstrende høykulturer i Ecuador til og med på 3000-tallet før vår tidsregning. Ecuador utgjorde på 1400-tallet den nordligste delen av det gamle inkariket. De neste erobrere var spanjolene, som ankom i 1534. Inkaindianerne ble i løpet av hundre år redusert til halvparten av sitt opprinnelige befolkningstall, på grunn av sykdommer og tvangsarbeid under kolonitiden. Den lokale uavhengighetskrigen begynte på 1820-tallet, og i 1822 løsrev Ecuador seg fra kolonimakten Spania for å bli en del av Colombia. Ecuador ble uavhengig i 1830. Befolkingen flyttet etter hvert fra det midtre høyplatået og slo seg ned på dyrkbare områder på kysten når etterspørselen etter kakao økte, og landet profilerte seg tidlig som produsent av eksportartikler. Da kakao prisene falt og landet opplevde en økonomisk krise, førte det til politisk kaos og et militærkupp i 1925. I 1942 ga Ecuador i henhold til Rio-traktaten områder til Peru for å gjøre slutt på den korte krigen mellom landene, forårsaket av en grensestrid. Politiske opptøyer vendte tilbake etter en lang pause i 1996, når den valgte presidenten Abdala Bucaram ble avløst fra sitt embete grunnet sinnssykdom. Hans etterfølger ble avsatt som følge av den mislykkede valutareformen i forbindelse med folkeopprøret i 2000.  Rafael Correa kom til makten i 2007 med løfte om å innføre en ny grunnlov som skulle gjøre slutt på den urettferdige fordelingen av landets ressurser og politisk ustabilitet.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven fra 2008 velges presidenten, visepresidenten og representantene i nasjonalforsamlingen for 4 år av gangen. Landets regjering består av 38 medlemmer, og i nasjonalforsamlingen med ett kammer sitter det 124 medlemmer. Grunnloven gir presidenten brede fullmakter og presidenten kan gjenvelges for to perioder på rad. Ecuadors politiske situasjon har i flere år vært preget av ustabile og kortvarige regimer og sosial uro. Manglende tilitt til politikere og utbredt korrupsjon har preget landet. De politiske partiene har vært små og snarere avhengig av populistiske og karismatiske politikere enn partiprogrammer eller ideologier, noe som ble fremhevet særlig under diktaturperiodene i årene 1972–1979. Valget av Rafael Correa som president og den nye grunnloven i 2008 ga håp om nødvendige endringer i det ecuadorianske samfunn, med vekt på økt folkelig deltakelse i et genuint demokratisk system der sosiale rettigheter og en sterkere stat var vesentlige elementer. Et viktig siktemål for grunnlovsendringene var å styrke rettighetene til den fattigere delen av befolkningen, deriblant indianerne, som i historiens løp har hatt liten politisk innflytelse.  

Økonomi og handel

Ecuadors viktigste eksportartikler er olje, gull, bananer, reker og andre primære landbruksprodukter. Landet er verdens største bananeksportør. En av de største inntekstkildene ved siden av oljen er Ecuadors utenlandsboende statsborgere, som sender penger til hjem til landet. Turismen er blitt den tredje viktigste sektoren, men landet er fremdeles meget avhengig av olje, som har fått økt eksportkapasitet takket være det nye oljerøret, som ble ferdig i 2003. Den svekkede økonomien i årene 1997–1998 kulminerte i en økonomisk krise i 1999. Krisen ble forverret av problemer i landbruket, forårsaket av værfenomenet El Niño og den lavere prisen på olje på verdensmarkedet. Man bestemte seg for å skifte landets valuta ,sucre, til dollar, noe som førte til et folkeopprør, og som medførte maktskifte. I 2001 gikk Ecuador allikevel vellykket over til dollar og inngikk støtteavtaler med IMF for stimulering av landets økonomi.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• BBC country profile
• CIA World Factbook