Honduras
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Fjellandet Honduras sliter med politisk ustabilitet. Senest i 2009 ble det gjennomført et militærkupp i landet.
Geografi og miljø
Honduras er nest størst av de mellomamerikanske landene. Minst 75 % av landet består av fjell, og fjellene strekker seg fra Nicaragua i sørøst til El Salvador i sørvest. I sør avgrenses de av en smal kyststripe ved Fonsecabukten i Stillehavet. Nordover går fjellene over til åser, og landet ender i en lang kyst ved Karibhavet. Navnet Honduras kommer fra det spanske ordet hondo, som betyr dyp. Navnevalget henspiller på elvedalene Ulúa og Aguán som går nordover fra det sentrale høylandet til kysten. Nordøst i landet er det regnskoger, men de trues av tømmerhogst og utvidelse av jordbruksområder. Avskogningen øker også risikoen for jorderosjon. Landets største ferskvannskilde, Lago de Yojoa, forurenses av gruvene. Ved kystene er klimaet tropisk. Inne i landet er det tørrere og kjøligere. Temperaturen er stabil og varierer kun med høyden. Landet er utsatt for kraftige orkaner og oversvømmelser. Orkanen Fifi i 1974 er den hittil mest ødeleggende. Den tok rundt 12 000 menneskeliv og forårsaket store skader på bananplantasjer og boliger.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Honduras ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Honduras var tidlig bebodd av ulike indianerfolk. Mayaindianerne slo seg ned i den vestlige delen av Honduras og utviklet blant annet avansert matematikk og tidsregning. Mayaene hadde sin høykultur 600-800 år e.Kr. i byen som nå heter Copán. Christopher Columbus ankom i 1502, og i løpet av noen tiår ble Honduras innlemmet i det spanske imperiet. Fra 1570 ble landet styrt fra Guatemala sammen med andre spanske kolonier. Disse landene dannet en løs føderasjon etter at de ble selvstendige fra Spania på 1820-tallet. Samarbeidet varte imidlertid ikke lenge, og i 1838 ble Honduras selvstendig republikk. De liberale og de konservative har siden vekslet mellom å være i opposisjon og i posisjon. En rekke militærkupp er blitt gjennomført de siste hundre årene, og militæret har hatt mye makt i landet, både som faktisk makthavende og ved nære bånd til regjeringene. Først i 1994, da liberale Roberto Reina vant presidentvalget, ble militæret tvunget til politisk retrett. Fire år senere ble militæret underordnet den sivile regjeringen.
Samfunn og politikk
Honduras sliter fremdeles med politisk turbulens. I 2005 vant liberale Zelaya presidentvalget, men i juni 2009 ble han avsatt i et militærkupp. Kuppet kom som en reaksjon på presidentens stadig mer venstrevennlige politikk som for eksempel ga seg til syne i hans planer om å endre grunnloven til fordel for vanlige folk. Den økonomiske makteliten, militæret og også partifeller følte seg truet. I november samme år vant Sosa fra det konservative Nasjonalpartiet presidentvalget, og det politiske klimaet har roet seg litt. Militærkuppet fikk sterk kritikk fra omverdenen, og innad i landet er det dannet en motstandsbevegelse til støtte for Zelaya, som nå er landsforvist. Omtrent 60 % av Honduras’ befolkning regnes som fattige, og mindre enn halvparten har tilgang til grunnleggende helsetjenester. En rapport fra 2008 forteller at det er 58 mord per 100 000 innbyggere i Honduras, noe som er den høyeste drapsfrekvensen på den vestlige halvkule. Store ungdomsgjenger står bak store deler av kriminaliteten i landet. Ungdommene rekrutteres i overfylte fengsler.
Økonomi og handel
Mot slutten av 1800-tallet etablerte amerikanske fruktselskaper seg i Honduras. USA har siden spilt en viktig rolle for den honduranske økonomien, både som største handelspartner og ved tilstedeværelsen av amerikanske selskaper. Fram til 1990-tallet var Honduras helt avhengig av kaffe- og bananeksport. Nå står amerikanskeid industri for over halvparten av den totale eksporten, og i 2008 sysselsatte de 140 000 mennesker. Fabrikkene er plassert i skattefrie soner og produserer særlig klær som eksporteres til USA. I 1998 rammet orkanen Mitch landet. Den ødela 70 % av bananplantasjene og store deler av kaffeproduksjonen. Økonomien fikk en alvorlig knekk, men kom seg gradvis etter stor utenlandshjelp. Nabolandenes handelsblokade etter statskuppet i 2009, samt den globale finanskrisen, førte til at landets BNP sank med 2 %. Penger som utflyttede honduranere sender hjem til familiene sine er viktig økonomisk. I 2008 utgjorde de 1/5 av BNP.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Sentral-Amerika
Satellittbilder
Industri: Fonsecabukta
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Valutafondet
Verdensbanken
Honduras ble medlem av FN i 1945.