Irland
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Irland preges, foruten konflikten om Nord-Irland, av dårlige økonomiske tider og stor mistillit til politikerne.
Geografi og miljø
Øya består av et bredt sentralt lavlandsområde, omgitt av fjell i flere grupper. Lavlandet er dekket av eng og kløvermark, sjøer og elver, noe som har gitt Irland tilnavnet «den grønne øya». Slettelandet når frem til kysten mot øst, hvor hovedstaden Dublin ligger. Macgillicuddy's Reeks i sørvest er Irlands høyeste fjellmassiv, med Carrantuohill (1041 moh.) som øyas høyeste punkt. Irland har et temperert kystklima, med et mildt, fuktig og svært skiftende værlag. Om vinteren blir det kaldt, ned i −20 °C og om sommeren varmt, opp til 32 °C. Større skoger er sjeldne i Irland, det er lyng-, myr- og vannplanter som dominerer. Det er forholdsvis få dyrearter i landet, bare 24 pattedyrarter, i tillegg er 450 fuglearter er observert.
Miljøproblemer i Irland er særlig forurensing av innlandsvann på grunn av avrenning fra jordbruket.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Irland ville vi trenge 3.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Irland er et av de områder i Europa som er rikest på fornminner. De eldste spor etter mennesker er datert til før 7000 f.Kr. De eldste faste boplassene som er funnet er fra 3700 f.Kr. og i bronsealderen (2000–500 f.Kr.) utviklet det seg bronsehåndverk og økser, dolker og gullgjenstander ble eksportert til kontinentet.
Fra rundt år 800 (e.Kr.) begynte invasjonen av norske og danske vikinger og de grunnla de eldste byene i Irland. Den norske kongsmakten holdt seg i Irland inntil engelskmennenes invasjon under Henrik 2 noen hundreår senere. Irland ble under engelskmennenes herredømme helt til 1920. Perioden under Storbritannia bar preg av sterk motstand mot okkupasjonen, og flere perioder med borgerkriger og opprør. Fra 1916 til 1921 var det en borgerkrig som til slutt førte til selvstendighet for 26 fylker, de 6 nordligste (Ulster) er fremdeles en del av Storbritannia. I 1949 brøt irene forbindelsen med Storbritannia helt, da de meldte seg ut av Commonwealth.
Samfunn og politikk
Irlands politikk og samfunnsliv er sterkt preget av konflikten om Nord-Irland. Fredsforhandlinger og geriljakrig har preget landet, men nå ser det ut til at en fredsavtale fra 90-tallet sakte men sikkert blir implementert, til tross for en del vanskeligheter. Både konflikten i Nord-Irland, Irlands historie og samfunn er sterkt preget av religion og da særlig av kampen mellom protestanter og katolikker.
Irland ble medlem av EU i 1973 og har hele tiden vært et av de mest EU-positive landene i unionen, noe som blant annet begrunnes med at de dermed har blitt mindre avhengige av sin store nabo, Storbritannia.
Irland er et av få land i Europa som fremdeles har en sterk kvinnebevegelse og de hevder å være det land i verden som har flest kvinneorganisasjoner. Noe av forklaringen kan være at Irland er et forholdsvis konservativt og religiøst basert samfunn, der man blant annet finner de strengeste abortlovene i Europa.
Økonomi og handel
Irlands historie har vært preget av lengre perioder med stor fattigdom og utvandring, men siden 70-tallet har den økonomiske utviklingen vært god. På 90-tallet ble Irland kalt ”den keltiske tiger” og hadde økonomiske vekst på 8 prosent - det dobbelte av gjennomsnittet i EU. I 2002 var bruttonasjonalinntekt per innbygger kommet opp på 95 % av nivået i Norge – mot i underkant av 50 % fem år tidligere. Landet har lykkes i å trekke til seg investeringer og nye bedrifter i tusentall. Eksporten har hatt en sterk økning, særlig på områdene elektronikk og kjemikalske produkter, foruten landbruksvarer.
Finanskrisen i 2008 rammet Irland veldig hardt og de gode årene ble erstattet av høy arbeidsledighet, fritt fall i eiendomsprisene og negativ økonomisk utvikling. Irland er igjen inne i en periode der unge mennesker utvandrer i stort antall. De økonomiske problemene har skapt sterk misnøye blant befolkningen og det har de siste årene vært mange store demonstrasjoner mot regjeringens krisehåndtering.
Irland er nummer 5 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Nord-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Europeiske union
Forente nasjoner (FN)
ICC
OECD
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Irland ble medlem av FN i 1955.
Hovedstad:
Dublin
Etniske grupper:
Irish 87.4%, other white 7.5%, Asian 1.3%, black 1.1%, mixed 1.1%, unspecified 1.6%
Språk:
English (official) is the language generally used, Irish (Gaelic or Gaeilge) (official) spoken mainly in areas along the western coast
Religion:
Roman Catholic 87.4%, Church of Ireland 2.9%, other Christian 1.9%, other 2.1%, unspecified 1.5%, none 4.2%