Kenya
Republikken Kenya
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kenya ble selvstendige fra Storbritannia i 1963, og har lenge vært et av Øst-Afrikas mest stabile land. Strid mellom folkegruppene fører imidlertid til uro ved parlamentsvalgene hvert femte år.
Geografi og miljø
Landskapet i Kenya er svært variert. Landet deles i to av den enorme Riftdalen, som strekker seg langs hele Afrikas østkyst. Den vulkanske aktiviteten i dalen stoppet for flere tusen år siden, og dannet store innsjøer som Victoriasjøen og høye fjelltopper som Mount Kenya. Nordøst for Riftdalen er landskapet tørt og ugjestmildt. Fra den lavtliggende kysten i øst reiser landskapet seg til en fruktbar høyslette midt i landet, hvor mesteparten av befolkningen er bosatt. Sør for høysletten ligger langstrakte savanner. Her ligger kjente nasjonalparker som Masai Mara og Tsavo. Klimaet varierer med høyden over havet. Kysten er tropisk, med høye temperaturer året rundt. På høysletten er det mer temperert, med tydeligere skiller mellom årstidene. Nedbøren i landet er svært ujevnt fordelt, og kan variere mye fra år til år. Kenya har svært dårlig vannkvalitet, og store områder på landsbygda har ikke tilgang på rent vann i det hele tatt. Ulovlig hogst av den tropiske skogen vest i landet har ført til jorderosjon, som har lagt store områder øde.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kenya ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Handelsmenn fra den arabiske halvøy slo seg ned langs kysten av Kenya på 700-tallet. På dette tidspunktet var det ingen større riker i innlandet, og mesteparten av landets befolkning bodde i små landsbyer og drev enkel jakt og jordbruk. Araberne ble værende helt til portugiserne kom på 1500-tallet og invaderte kystbyene. Innlandet ble fortsatt liggende urørt, mens byene langs kysten ble viktige sentre for slavehandel. På 1800-tallet erobret engelskmennene kysten, og begynte å trenge lenger inn i landet, hvor de etablerte handelsstasjoner og plantasjer. I perioden fra 1920 til 1963 var Kenya britisk koloni, og lokalbefolkningen ble sterkt undertrykket. Bare hvite kunne eie land, og de svarte manglet helt grunnleggende rettigheter. Utover på 1940-tallet oppsto en frigjøringsbevegelse som kjempet for likebehandling. I 1952 brøt det ut fullt opprør, og landet ble kastet ut i et politisk kaos som varte til slutten av 1950-tallet. Kenya ble selvstendig i 1963, og de første 15 årene ble landet styrt av den sosialistiske frigjøringslederen Jomo Kenyatta. I perioden fra 1978 til 2002 ble landet styrt av president Daniel arap Moi, som gjorde landet til en korrupt ettpartistat.
Samfunn og politikk
Kenya har en republikansk styreform hvor presidenten leder regjeringen og er statens formelle overhode. Et flerpartisystem ble innført i 1991 og i dag finnes en mengde politiske partier. Det er få ideologiske forskjeller på partiene, og valgene domineres av politikernes personlige egenskaper og etniske tilhørighet. Kenya har mer enn 50 forskjellige folkegrupper, og helt siden selvstendigheten har forholdet mellom disse gruppene ført til konflikter og gnisninger, særlig i forbindelse med valgene hvert femte år. Landet sliter med stor fattigdom, økonomisk nedgang og nedslitte veier og jernbanenett. Etter at Regnbuealliansen kom til makten i 2002, har landet imidlertid opplevd en del endringer til det positive: Den omfattende korrupsjonen har minsket, og skolegang er nå gratis og tilgjengelig for de fleste. Regjeringen har tatt viktige steg mot bedringen av kvinners rettigheter, og stramme reformer er i ferd med å snu den negative økonomiske trenden. I 2010 stemte et flertall av kenyanerne for en ny grunnlov, som skal begrense presidentens makt og gi regionene større innflytelse. Grunnloven anses som er et stort skritt mot et mer demokratisk styresett i Kenya.
Økonomi og handel
Kenya er et jordbruksland med store landområder som er velegnet til mange forskjellige avlinger. Mer enn 60 prosent av befolkningen arbeider innenfor jordbruket. Blant de viktigste varene som produseres for eksport er te og kaffe. Kenyas avhengighet av jordbruket har gjort landet sårbart for ustabil nedbør og svingninger i prisene på det internasjonale handelsmarkedet. Store deler av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen, til tross for at den politiske eliten hever lønninger på nivå med vestlig middelklasse. Kenya er et fattig land, og er helt avhengig av internasjonal bistand. På begynnelsen av 1990-tallet gikk landet inn i en økonomisk krise på grunn av regjeringens vanstyre, og Verdensbanken og Pengefondet gikk inn i landet med store lån og programmer. Organisasjonene avbrøt imidlertid støtten da Kenya ikke maktet å oppfylle forpliktelsene som fulgte med lånene. I tiden etter 2002 har økonomien sakte, men sikkert begynt å komme seg etter den lange nedturen. Korrupsjon og manglende modernisering av industrien utgjør fortsatt store hindringer for landets videre økonomiske utvikling.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Øst-Afrika
Satellittbilder
Jordbruk: Narok
Naturforvaltning: Victoriasjøen
Vannressurser: Omodeltaet
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
Kenya ble medlem av FN i 1963.
Hovedstad:
Nairobi
Etniske grupper:
Kikuyu, luhya, luo, kalenjin, kamba, kisii, meru
Språk:
Engelsk, kiswahili, andre
Religion:
Protestanter 45%, katolikker 33%, muslimer 10%, tradisjonelle 10%, andre/ingen/uspesifisert 2%