Kongo
Republikken Kongo
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Den tidligere franske kolonien Kongo har siden selvstendigheten i 1960 vært preget av politisk ustabilitet, men situasjonen har bedret seg de siste årene.
Geografi og miljø
De nordøstlige delene av Kongo domineres av høyland med tett skog og fjell mot øst. Kongoelven renner gjennom høysletten og danner en naturlig grense til nabolandet Den demokratiske republikken Kongo. Landet har en liten kyststrekning ut mot Atlanterhavet . Klimaet er tropisk, og det er varmt og fuktig i hele landet. Beliggenheten langs ekvator gjør sesongvariasjonene små. Landets raske og ukontrollerte urbanisering på 1960-tallet har ført til forslumming og mye luft- og vannforurensning i de større byene. Kongos unike regnskog trues av avskoging etter at regjeringen privatiserte trevareindustrien. Ulovlig hogst er et økende problem, og flere sjeldne dyrearter i regnskogen trues av snikskyttere.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kongo ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Da portugiserne kom til kysten på slutten av 1400-tallet møtte de store kongeriker med flere millioner innbyggere. De første møtene med lokalbefolkningen var få og forsiktige. Dette forandret seg da portugisernes koloniserte Brasil i 1500, og trengte slaver for å hente ut naturressurser. Portugiserne tok kontroll over kongedømmene ved kysten og de neste hundreårene ble mer enn 350 000 mennesker solgt som slaver. Fra 1891 ble landet underlagt Frankrike som koloni, og i 1910 ble hele landet en del av kolonien Fransk Ekvatorial-Afrika. Landet ble først selvstendig i 1960, og gjennomgikk en venstreradikal revolusjon i 1963. Kongo forble sosialistisk frem til 1992, og gjennomgikk flere militærkupp underveis. Opposisjonens valgseier i 1992 førte til stor uro, og den politiske styringen av landet brøt fullstendig sammen. Konflikten mellom de politiske partiene utviklet seg til regelrett borgerkrig i 1992-1993 og 1997-1999.
Samfunn og politikk
Kongo er ifølge grunnloven fra 2002 en demokratisk republikk. Presidenten velges for en syvårsperiode og leder regjeringen. Presidenten har mye makt, og kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Landet er i praksis fortsatt en ettpartistat, og det sosialistiske arbeiderpartiet har rent flertall i nasjonalforsamlingen. Innbyggerne mangler tilgang på utdannelse og helt grunnleggende helsetjenester, og hovedstaden Brazzaville ligger i ruiner. Befolkningen er sammensatt av mange forskjellige etniske grupper, og gnisninger mellom disse bidro til uroen som ledet frem til borgerkrigen i 1997. Sammensetningen av de politiske partiene er fortsatt svært påvirket av regional og etnisk tilhørighet. Kongo sliter med omfattende korrupsjon og opprørsgrupper herjer fortsatt sør i landet. Mer enn 150 000 mennesker er på flukt i eget land, i tillegg til at mange tusen flyktninger har kommet fra nabolandet DR Kongo.
Økonomi og handel
I løpet av de siste 30 årene har økonomi og næringsliv i Kongo gjennomgått store forandringer. Landet har gått fra å være avhengig av landbruk og tømmerhogst til å bli en betydelig oljeeksportør. Utnyttelse av landets rike oljereserver begynte allerede før landet ble selvstendig, men skjøt for alvor fart på 1980-tallet. I dag står denne sektoren for mer enn 50 % av landets BNP. Størstedelen av oljeindustrien styres av utenlandske selskaper, og oljen har ikke ført til særlig mange jobber for kongolesere flest, som lever i stor fattigdom. Den ensidige avhengigheten av inntekter fra oljen har dessuten gjort landet svært sårbart for endringer i det internasjonale oljemarkedet. Andre viktige varer som eksporteres er naturgass, tømmer, matprodukter og ulike mineraler. Der er mest industri i de sørlige områdene ved hovedstaden Brazzaville. Lenger nord i landet drives det hovedsakelig med landbruk og mineralutvinning. Økonomien gikk sterkt tilbake under borgerkrigen i 1997-1999, og landet sliter fortsatt med ringvirkningene etter konflikten.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Midt-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Valutafondet
Verdensbanken
Kongo ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Brazzaville
Etniske grupper:
Kongolesere 48%, sangha 20%, m'bochi 12%, teke 17%, europeere/andre 3%
Språk:
Fransk, lingala, monokutuba, kikongo, flere andre lokale språk
Religion:
Kristne 50%, animister 48%, muslimer 2%
Kommentarer