Kosovo
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kosovo var tidligere en provins i Serbia, men erklærte seg uavhengig i 2008. Uavhengigheten er omstridt, men 70 land (inkludert Norge) anerkjenner nå Kosovo som en selvstendig stat. Vi behandler derfor Kosovo som et land med en egen profil her på Globalis.
Geografi og miljø
Kosovo grenser til Serbia i nord og øst, Makedonia i sør, Albania i vest og Montenegro i sørvest. Landet har ingen kyst, og har et såkalt kontinentalt klima, med varme og tørre sommere og kalde vintre. Kosovo er et fjellrikt land, med høyeste topp på 2656 m.o.h.(Deravica). 39,1 % av landarealet er skog, 52 % er jordbruksområder.
Historie
I middelalderen ble Kosovo sentrum for det serbiske riket. I slaget ved Kosovo i 1389 ble serberne nedkjempet, og dette førte til fem hundre år med ottomansk styre som brakte med seg innflytting av tyrkere og albanere. Kosovo tilhørte det osmanske rike til 1913 da det ble delt mellom Serbia og Montenegro. Da Jugoslavia ble dannet etter andre verdenskrig (1946), ble Kosovo etablert som en provins i Serbia. På 80-tallet kom kravet om selvstendighet, noe som fikk Serbia til å stramme grepet. Serbias overgrep mot sivile i Kosovo fikk NATO til å gå til luftangrep. Over en million kosovoalbanere ble drevet på flukt. I juni 1999 trakk serberne seg tilbake og NATO avblåste sine bombeangrep. FN overtok administrasjonen av området, og NATO-styrken KFOR ble utplassert. Kosovo erklærte seg uavhengig 17.februar 2008, men Serbia mener løsrivelsen er ugyldig, og regner fortsatt Kosovo for å være en provins i eget land. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte i juli 2010 med at Kosovos uavhengighetserklæring ikke har brutt med internasjonal lov.
Samfunn og politikk
Kosovo preges av etniske spenninger, først og fremst mellom kosovoalbanere og serbere. Fordommer og gjensidig mangel på tillit har eksistert i mange tiår. De rundt 120 000 – 150 000 serbere som bor innenfor Kosovos grenser har i tiden etter krigen levd med frykt for hevnaksjoner. Minoriteter som for eksempel rom-folk og Ashkali, er også gjenstand for eksklusjon og diskriminering. Kosovo har i tiden etter krigen vært preget av organisert kriminalitet, narkotikasmugling og menneskehandel, og opplever stor arbeidsløshet.
Kosovo har en lovgivende forsamling med 120 medlemmer. Forsamlingen har 10 plasser reservert for kosovo-serbere og ti plasser for ikke-serbiske minoriteter (Bosniakker, Roma etc). Forsamlingen velger president og statsminister. Lokale myndigheter i provinser i Kosovo med flertall av serbere, har etablert Community Assembly of Kosovo and Metohija, et ”alternativt" parlament som underkjenner Kosovos uavhengighet.
Økonomi og handel
Kosovo har de siste årene utviklet seg i retning av et markedsbasert økonomisk system med en viss stabilitet, men er fortsatt avhengig av økonomisk og teknisk hjelp fra det internasjonale samfunn. Om lag 14 prosent av bruttonasjonalproduktet stammer fra kosovoalbanere i utlandet, spesielt i Tyskland og Sveits. Kosovos befolkning er blant de fattigste i Europa, med en årlig gjennomsnittinntekt på 2,500 USD. Arbeidsledigheten ligger på skyhøye 40 prosent, og landbruket sliter med ineffektivitet og mangel på teknisk ekspertise. Kosovo er medlem av Verdensbanken og IMF, og har klart å holde inflasjonen lav mye på grunn av innføringen av euro som myntenhet.
Andre landsider
Kontinent/region
Kosovo
Serbia ønsker at Kosovo skal være en del av Serbia, mens Kosovo ønsker å være en selvstendig stat.
Les mer
Hovedstad:
Pristina
Etniske grupper:
Albanere: 88 prosent. Serbere: 7 prosent. Andre: 5 prosent (Bosniakker, gorani, rom, tyrkere, ashkali, egyptere)
Språk:
Albansk (offisielt), serbisk (offisielt), bosnisk, tyrkisk, rom
Religion:
Islam, serbisk-ortodoks kristendom og romersk-katolsk kristendom