Kroatia
Republikken Kroatia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kroatia som var i borgerkrig store deler av 90-tallet har siden tusenårsskiftet opplevd økonomisk vekst og bedrede politiske forhold.
Geografi og miljø
Den sørvestlige delen tilhører de dinariske alper og fjellene når flere steder 1500–1900 moh. Det økonomisk viktigste området er det flate og fruktbare nordøstlige Kroatia med Slavonia, som har avløp gjennom Sava og Drava til Donau. Utenfor den lange kysten ligger også mange øyer.Vegetasjonen i innlandet består i lavlandet av sommergrønne løvskoger, i fjellene av bøk-, edelgran-, furu- og granskog. På fjellene ved kysten er vegetasjonen stedvis frodig og artsrik. I lavlandet ved kysten og på øyene er mye av den opprinnelige vegetasjonen borte.Pattedyrfaunaen omfatter 76 arter, blant annet villsvin, rådyr, gullsjakal, rev og mange mårdyr. Bjørn, og ulv forekommer i avsidesliggende strøk. 370 fuglearter er registrert og rovfuglfaunaen omfatter mange typer ørner, gribber og falker.
Miljøproblemer Kroatia sliter med er luftforurensing, særlig fra utvinning av metaller, noe som også skaper sur nedbør som skader skogene. Det er også betydelig forurensing langs kysten, både fra industri og husholdningsavfall.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kroatia ville vi trenge 2.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Det har bodd folk i området fra 1200 f.Kr. og både grekerne og romerne hadde senere kolonier langs kysten. Den kroatiske fyrsten Trpimir grunnla i 845 det første kroatiske dynasti. Kroatia var underlagt ungarsk styre 1102–1918, men beholdt likevel sin identitet. I 1918 brøt Kroatia med Østerrike-Ungarn, og samme år ble ”Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ”(Jugoslavia) etablert. Men, mange kroater ble skuffet over den nye staten, som ble sterkt dominert av serberne.
Etter Tyskland og Italias erobring av Jugoslavia i 1941, ble «Den uavhengige staten Kroatia» proklamert. Da starten en brutal etnisk rensing av den serbiske befolkningen og over 300 000 serbere mistet livet i den kroatiske fasciststaten. I 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i diktator Titos kommunistiske stat. I 1970-årene var det bred folkelig motstand mot Tito, samt ønske om selvstendighet, men bevegelsen ble slått hardt ned på. Kommunistene beholdt makten frem til 1990. Kroatia erklærte seg selvstendig i 1991, noe som førte til borgerkrig.
Samfunn og politikk
Forholdet til serbiske enklaver i Kroatia har skapt borgerkrig mot den jugoslaviske hæren, som støttet serberne. Tusenvis av mennesker ble drept under kampene og en kvart million ble drevet på flukt. FN utplasserte i 1992 en fredsbevarende styrke i de serbiskkontrollerte områdene som lå inne i Kroatia. Senere samme år anerkjente Jugoslavia Kroatia med grensene fra før utbruddet av borgerkrigen på betingelsen at de serbiske områdene skulle garanteres en spesiell status. På tross av fredsavtalene angrep den kroatiske hæren de serbiske områdene både i 1993 og 1995 og flere hundre tusen serbere flyktet. Etter den endelige fredsavtalen fra 1995 satt Kroatia igjen med alle områdene fra uavhengighetserklæringen.
Politikken har siden vært preget av autoritær og nasjonalistisk holdning. Media var statskontrollert, det var brudd på menneskerettighetene og omfattende korrupsjon. Ved valget i 2010 ble Josipovic valgt til president med løfter om å skape et moderne og europeisk Kroatia. Landet ble medlem av Nato 2009 og det er ventet at de snart blir medlem av EU.
Økonomi og handel
I 1960- og 1970-årene skjedde en sterk utbygging av industrisektoren. Før oppløsningen av Jugoslavia var Kroatia den mest velstående og sterkest industrialiserte delen av Jugoslavia.
Økonomisk ble Kroatia sterkt svekket av krigen og særlig ble den viktige turistnæringen rammet hardt. Fra 2000 har landets økonomi hatt en positiv utvikling blant annet på grunn av ny vekst i turistnæringen.
Ca. 36 % av Kroatia er dekket av skog, og skogbruket er en viktig næringsgren. Kroatisk eik, som benyttes til møbelproduksjon, er svært etterspurt på verdensmarkedet.
Kroatia har også rike mineralressurser, bl.a. kull, petroleum og naturgass. Det er store kullfelt.I det tidligere Jugoslavia var Kroatia og Slovenia de mest industrialiserte republikkene. En av tre av landets totale arbeidsstyrke er sysselsatt innen industrirelatert virksomhet. Kroatias industrivirksomhet omfatter bl.a. skipsbygging, aluminiumsindustri, jern- og stålindustri, kjemisk industri, tekstilindustri, og ikke minst en omfattende maskin- og elektroteknisk industri.
51 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Eurovision 2012
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
NATO
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Kroatia ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Zagreb
Etniske grupper:
Kroater 90 %, serbere 5 % andre 5%
Språk:
Kroatisk (offisielt), serbisk.
Religion:
Katolikker 88%, andre kristne 5%, muslimer 1 %