Litauen
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
LItauen har slitt med ettervirkninger etter sovjet-tiden, men har hatt jevnt høy økonomisk vekst de senere årene.
Geografi og miljø
Litauen har et moderat innlandsklima med middeltemperaturer mellom – 5 °C og 18 °C. Rundt en tredel av landet er dekket avskog, i hovedsak gran og furu, men blandingsskoger av eik, alm, agnbøk, lind, lønn og ask er også vanlig. Floraen ligner den østnorske, men inneholder flere arter. Faunaen omfatter 68 pattedyr, blant annet elg, hjort, rådyr, villsvin og gaupe. Ulvestammen var på mer enn 300 dyr tidlig i 1990-årene. Flere tusen par stork hekker i landet, og av det finnes over 300 par av den veldig sjeldne svartstorken.
Få steder i landet når opp i en høyde på over 200 meter over havet, og det meste av Litauen ligger lavere enn 100 meter. De midtre deler av landet er et svakt bølget sletteland med brede elvedaler. Langs kysten strekker det seg et belte av sanddyner, som i nord vender direkte ut mot Østersjøen.
Miljøproblemer i Litauen er særlig forurensing av jord og grunnvann på grunn av petroleumsprodukter, samt fra kjemikalier i områder rundt militærbaser.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Litauen ville vi trenge 2.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid og med Skandinavia i vikingtiden. De fleste litauiske stammene var bosatt inni landet, isolert fra handelsveiene, noe som gjorde at de fikk leve forholdsvis i fred. Dette førte også til at de beholdt sin førkristne religion helt til 1300-tallet, lenger enn noe annet folk i Europa.
Den første politiske samlingen av litauerne skjedde i 1236 av fyrst Mindaugas. Fra slutten av 1300-tallet ble det gjennom ekteskap inngått en polsk-litausk union som varte til slutten av 1700-tallet. Siden det var størstedelen av dagens Litauen under Russland frem til uavhengigheten i 1919. Litauen var selvstendig 1919–40, men i 1940 ble Litauen igjen besatt av sovjetiske tropper, og ble proklamert som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Det var hele tiden sterk motstand og mye geriljavirksomhet mot okkupasjonsmakten. Landet fikk igjen sin uavhengighet i september 1991, etter over ett års åpen konflikt med Moskva. Litauen ble raskt anerkjent av flere land og ble medlem av FN samme år.
Samfunn og politikk
Litauen, sliter som de andre eks-sovjetstatene, med ettervirkninger etter Sovjettiden, men russifiseringen av Litauen var ikke så sterk som i nabolandene. Sammenlignet med Estland og Latvia er den russiske minoriteten i Litauen liten, bare 9 prosent. Forholdet til Russland er i dag en viktig del av litauisk utenrikspolitikk, særlig når det kommer til energispørsmål. Litauen er i dag fortsatt avhengig av Russland når det gjelder olje- og gassleveranser.
Litauen var blant de nasjonene som støttet USAs strategi under Irak-konflikten i 2003, sammen med bl.a. de andre baltiske statene, Polen og Tsjekkia. Landet gikk dermed imot den fransk-tyske linjen i Irak-spørsmålet.
Den politiske situasjonen i Litauen har siden frigjøringen vært ustabil med mange nye partier. Både på 90-tallet og i 2003 måtte politiske ledere gå på grunn av korrupsjon og økonomisk utroskap. Våren 2004 ble Litauen medlem av både EU og NATO og i 2007 gikk Litauen inn i Schengensamarbeidet.
Økonomi og handel
Før den annen verdenskrig var Litauen et typisk jordbruksland som eksporterte lin, melkeprodukter og tømmer. Industrien var stort sett begrenset til tekstiler og næringsmidler, fordi landet mangler industriråvarer. Spesielt i 1960-årene ble utbyggingen av industrien prioritert. De baltiske økonomiene var i Sovjettiden tett integrert i den sovjetiske økonomien, og dette førte til store problemer etter uavhengigheten.
Den økonomiske veksten i Litauen har vært jevnt høy de siste årene. Veksten skyldes i stor grad økt etterspørsel i hjemmemarkedet, og især av energisektoren, bygg, anlegg og handel. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft, blant annet på grunn av stor emigrasjon. Ifølge offisiell statistikk har over 400.000 litauere forlatt landet siden uavhengigheten i 1990, det er mer enn ti prosent av den totale befolkningen.
Industrien ble bygget ut i sovjettiden men dens andel av BNP sank fra 75 % i 1991 til 33 % i 1995 og har siden holdt seg rundt dette nivået. De viktigste industrisektorene er matvareproduksjon, lettere industri, maskinbygging og metallarbeid.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Nord-Europa
Eurovision 2012
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Europeiske union
Forente nasjoner (FN)
ICC
NATO
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Litauen ble medlem av FN i 1991.
Hovedstad:
Vilnius
Etniske grupper:
Lithuanian 84%, Polish 6.1%, Russian 4.9%, Belarusian 1.1%, other or unspecified 3.9%
Språk:
Lithuanian (official) 82%, Russian 8%, Polish 5.6%, other and unspecified 4.4%
Religion:
Roman Catholic 79%, Russian Orthodox 4.1%, Protestant (including Lutheran and Evangelical Christian Baptist) 1.9%, other or unspecified 5.5%, none 9.5% (