Madagaskar
Republikken Madagaskar
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Madagaskar med sin enestående natur er verdens fjerde største øy. På grunn av sin isolerte beliggenhet har øya et unikt plante- og dyreliv. Politisk uro og korrupsjon har bremset landets utvikling.
Geografi og miljø
Madagaskar er verdens fjerde største øy etter Grønland, Ny-Guinea og Borneo. Den løste seg, så vidt man vet, fra Afrikas kontinent for 165 millioner år siden og fra Indias kontinent 85 millioner år senere. Deretter har øyas fauna og flora isolert utviklet seg i isolasjon og et unikt artsmangfold har oppstått. Øyas kystområder består for det meste av tropisk regnskog, og de midtre delene av fjellområder. På øyas østre kyst ligger en 60 mil lang kjede av innsjøer, kunstige innsjøer og kanaler ved navnet Canal des Pangalanes. Omlag 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske, det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden. Landets myndigheter har fredet store deler av øyas areal og gjort dem til naturvernområder. Til tross for dette er avskoging et alvorlig miljøproblem og en trussel for øyas dyre- og plantearter. Regnskogene på Madagaskar er med på UNESCOs verdensarvliste.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Madagaskar ville vi trenge 1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Madagaskars befolkning, madagasser, kommer hovedsakelig fra Asia og Afrika, og man tror at øya var ubebodd før sjøfolk fra Sørøst-Asia kom dit på 100-tallet. Befolkningen er av blandet etnisk opphav og er oppdelt i 18 etniske grupper eller stammer. Den første nedskrevne historien er fra 600-tallet, når arabere begynte å etablere handelssenter på øyas nordøstlige kyst. Første kontakt med europeere skjedde først på 1500-tallet da portugisiske handelsskip ankom, og på slutten av 1600-tallet grunnla franskmenn handelsstasjoner på østkysten. Merina kongedømmet hadde i en lengre periode kontroll på mesteparten av øya. Britene fikk økt innflytelse i området og i 1817 inngikk merinaenes hersker en avtale med den britiske guvernøren, som blant annet forbød slavehandel. I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat, og ti år senere tok Frankrike makten over øya og avskaffet merinaenes monarki. Under begge verdenskrigene deltok gassiske styrker i kamper sammen med franskmennene, i Frankrike, Marokko og Syria. En nasjonalistisk bevegelse vokste frem på øya og et opprør i 1947 ble slått ned av franskmennenes styrker. I 1956 gjennomførte Frankrike endringer i sitt styre og innførte allmenn stemmerett. To år senere ble landet erklært som et autonomt område av det franske samveldet, og landet ble selvstendig i 1960.
Samfunn og politikk
Årene etter at selvstendigheten var preget av politisk og sosial uro. Landets første president måtte gå av på grunn av omfattende opprør og det var flere hyppige maktskifter. Oberst Didier Ratsiraka ble president i 1975 og satt med makten i 16 år. Han iverksatte en radikal sosialistisk politikk. Fra slutten av 1980-årene vokste det frem en sterk demokratibevegelse med krav om reelt flerpartistyre og frie valg. Etter demonstrasjoner, ble det i 1990 innført et flerpartisystem og sensuren ble opphevet. To år etter fikk man en ny grunnlov ved folkeavstemning. I 2002 ble landet igjen rammet av en politisk krise, da begge presidentkandidatene, Ratsikara, og Marc Ravalomanana, erklærte seg som vinner av valget. Ratsikara flyktet etter hvert fra landet og Ravalomanana ble innsatt som president. De følgende årene var forholdsvis stabile og økonomien ble forbedret. Siden 2009 har landet vært styrt av president Andry Rajoelina, som tok makten i et statskupp. Hans styre er ikke internasjonalt anerkjent. Madagaskar er en presidentstyrt republikk, og landets statsminister leder både regjeringen og parlamentet som har to kamre. Parlamentets generalforsamling har 127 representanter og senatet 33, av dem er 11 utnevnt av presidenten. Parlamentets generalforsamling velges hvert fjerde år, senatet hvert sjette år, og presidenten hvert femte år.
Økonomi og handel
Økonomiske reformer ble innført på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, delvis grunnet press fra internasjonale finansielle organisasjoner. Landbruket og bedrifter ble privatisert og man prøvde å fremme eksport, noe som førte til resultater. Til tross for strukturelle reformer forble korrupsjon et stort problem, og antallet fattige har ikke blitt redusert. Ifølge Verdensbankens anslag lever 70 prosent av Madagaskars befolkning på under én dollar pr. dag. Ustabile politiske forhold, vold og uroligheter har redusert Madagaskars omdømme som et lønnsomt land å investere i og regjeringen har da prøvd å styrke landets økonomi med store investeringsprogram, blant annet for å forbedre infratrukturen. Landbruk, fiske og skogbruk er Madagaskars viktigste næringsveier. Disse sektorene utgjør over en fjerdedel av landets BNP, og sysselsetter 80 % av befolkningen. De betydeligste eksportartiklene er kaffe og vanilje, som Madagaskar produserer mest av i verden. Andre eksportartikler er sukkerrør, nellik, kakao, ris, maniok, bønner, jordnøtter og kvegkjøtt. Også turismen er en potensiell viktig inntektskilde.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Øst-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
SADC
Valutafondet
Verdensbanken
Madagaskar ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Antananarivo
Etniske grupper:
Malayo-indonesere (merina- folket og det beslektede betsileo- folket), cotiers (blandet afrikansk, malayo-indonesisk, og arabisk opphav - betsimisaraka, tsimihety, antaisaka, sakalava), franske, indere, kreolere, komorere
Språk:
Fransk (offisiell), malagassisk (offisiell), engelsk
Religion:
Tradisjonell trosretning 52%, kristne 41%, muslimer 7%