Marshalløyene
Republikken Marshalløyene
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Marshalløyene ligger nord for ekvator og består av en rekke atoller og småøyer. Marshalløyene var okkupert av USA i flere tiår etter den andre verdenskrigen. Nå er landet selvstendig, men er assosiert til USA.
Geografi og miljø
Marshalløyene ligger i Stillehavet, nord for ekvator, omtrent 4000 kilometer nordøst for Australia. Øystaten består av 29 atoller og fem større øyer. Øyene danner to grupper: Ratak-kjeden og Ralik-kjeden, som betyr soloppgang- og solnedgang-kjedene. Landets samlede areal er på 181 kvadratkilometer over et havområde på nær 2 millioner kvadratkilometer. To tredjedeler av befolkningen bor på atollen Majuro, hvor hovedstaden ligger, og øya Ebebe i Kwajalein-atollen. De ytre øyene er tynt befolket på grunn av få muligheter for sysselsetting og økonomisk utvikling. Det anslås at det finnes opptil 1150 småøyer og skjær. Ingen av atollenes koralløyer hever seg over 10 meter over havet. Marshalløyene ligger i en tropisk sone og har et meget hett og fuktig klima. Regntiden er mellom mai og november. Øyene har i perioder problemer med tilgang på ferskvann, fordi det samles fra regnvann. Øyene er utsatt for tropiske orkaner.
Historie
Man vet ikke mye om Marshalløyenes eldre historie. Man antar at øyene ble befolket for om lag 3000 år siden, av folk som kom fra Sør-Øst Asia. Den spanske oppdagelsesreisende De Saavedra ankom øyene i 1529, og spanjolene var antageligvis de første europeerne som kom til området. Øyene ble oppkalt etter den engelske oppdagelsesreisende John Marshall som utforsket øyene i 1799. Øyene var et tysk protektorat fra 1885 og tyskerne bygde handelsstasjoner på øyene Jaluit og Ebon for å dra nytte av den blomstrende kokoshandelen. Marshallesiske iroij-høvdinger styrte fortsatt på lokalt nivå under Tysklands indirekte koloniadministrasjon. Da første verdenskrig brøt ut, ble Marshalløyene erobret av Japan. Etter harde kamper tok USA over makten i 1944. Fra 1947 tilhørte øyene USAs tilsynsområde i Stillehavet, etter en bestemmelse fra FNs sikkerhetsråd. USA gjennomførte i årene 1946 til 58 i alt 23 kjernefysiske prøvesprengninger over Bikini- og Eniwetok-atollene. I 1986 ble Marshall øyene en selvstendig stat, men har fremdeles en avtale om fri assosiering med USA.
Samfunn og politikk
Etter grunnloven fra 1979 er Marshalløyene en parlamentarisk-demokratisk republikk. Marshalløyene er et forholdsvis nytt demokrati, som har elementer fra den tradisjonelle, hierarkiske kulturen på øyene. Nesten alle presidentene har vært tradisjonelle høvdinger. Lovgivende myndighet er lagt til en forsamling kalt Nitijela, valgt i allmenne valg for fire år. Forsamlingen, som har 33 medlemmer (kalt senatorer), velger presidenten, som både er statsoverhode og regjeringssjef, blant sine egne medlemmer for fire år. Presidenten velger så de øvrige ministre fra forsamlingen. Forsamlingen rådgis av et overhøvdingråd på 12 medlemmer. Rettsvesenet på Marshalløyene er uavhengig. Ifølge assosiasjonsavtalen besørger USA øyenes forsvar og har militære baser på øyene. Flere studier har vist en økning i antall krefttilfeller på øyene på grunn av atomprøvesprengningene på 1940 - og 1950-tallet. Dette har ført til uenigheter mellom USA og Marshalløyene og amerikanerne har gått med på å betale erstatninger. Moderniseringen av samfunnet på øyene har skapt sosiale problemer som rusavhengighet og økt kriminalitet.
Økonomi og handel
Marshalløyenes økonomi består av en tradisjonell del, som hovedsakelig er basert på jordbruk for livsopphold, og en moderne tjenesteytende sektor, på de store øyene Majuro og Ebeye. Økonomien er avhengig av bistand fra USA, som står for 60 prosent av landets budsjett. Tjenestesektoren utgjør en stor del av BNP. En betydelig del av tjenestene er statlige arbeidsplasser og den offentlige sektoren på øyene er stor. Øyene har de senere år satset på fiske og turisme og forsøker å utvikle de perifere øyene. Det gjøres forsøk på å tiltrekke utenlandske investeringer, blant annet gjennom et internasjonalt skipsfartsregister. Marshalløyene må importere det meste av hva de trenger og har få eksportprodukter. Kokosnøttprodukter som kopra og kokosnøttolje står for omtrent halvparten av eksporten. Arbeidsløshet er et stort problem for landet.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Mikronesia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Marshalløyene ble medlem av FN i 1991.
Hovedstad:
Majuro
Etniske grupper:
Marshallesere 92.1%, blandede marshallesere 5.9%, andre 2% (2006)
Språk:
Marshallesisk (offisiell) 98.2%, andre språk 1.8% (1999)
Religion:
Protestanter 54.8%, assembly of god 25.8%, romersk katolske 8.4%, bukot nan jesus 2.8%, mormonere 2.1%, andre kristne 3.6%, andre 1%, ingen 1.5% (1999)