New Zealand
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
New Zealand, en velstående nasjon i Stillehavet, er dominert av to kulturelle grupper: innbyggere av europeisk avstamning og urbefolkningen Maoriene.
Geografi og miljø
New Zealand består av to hovedøyer, Nordøya og Sørøya, og flere mindre øyer. På Nordøya er det vulkaner, varme innsjøer og geysirer. Sørøya er størst,med et areal på 150 460 kvadratkilometer, og omlag en fjerdedel av landets befolkning bor der. På Sørøya ligger fjellkeden de Sørlige Alper. New Zealand er en del av øybeltet med vulkaner omkring Stillehavet. Aktive vulkaner og geysirer indikerer at det fortsatt foregår bevegelser i jordskorpen. New Zealand opplever årlig omtrent 14 000 jordskjelv og noen av dem er kraftige. På grunn av sin lange isolasjon fra resten av verden, har New Zealand en unik flora og fauna. Denne trues i dag av en spredning av fremmede arter på øyene. Klimaet i New Zealand er varierende, fra kaldt og fuktig til tørt og subtropisk.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i New Zealand ville vi trenge 2.7 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
De første mennesker ankom New Zealand for rundt 700 år siden og innvandret fra øyene i det østlige Polynesia. De utviklet en egen kultur og er i dag kjent som maorier. Den første kjente europeeren som kom til øyene var den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Janszoon Tasman i 1642. Europeere kom ikke tilbake til øyene før 120 år senere, da den britiske oppdagelsesreisende kaptein Cook kartla nesten hele kysten. På begynnelsen av 1800-tallet kom britiske handelsmenn, hvalfangere, eventyrere og misjonærer og slo seg ned blant maoriene. Det oppstod motsetninger mellom de fastboende og immigrantene. For å beskytte britenes interesser og føre kontroll med utviklingen, sendte regjeringen i London i 1832 en magistrat til New Zealand. Åtte år senere ble øyene formelt gjort til britisk koloni. De fleste maorihøvdingene underkastet seg dronning Victorias herredømme, men en brutal undertrykkelse begynte, og stridighetene varte i over 30 år. I 1852 ble New Zealand koloni med egen regjering, og i 1907 en uavhengig stat med dominionstatus i Det britiske samveldet.
Samfunn og politikk
New Zealand oppnådde full uavhengighet fra Storbritannia i 1947, men er fortsatt medlem av Samveldet og anerkjenner den britiske dronning som landets statsoverhode. Dronningen er representert ved en generalguvernør. Landet har et parlamentarisk styresett. Statsministeren er landets reelle politiske leder og er leder for flertallspartiet i parlamentet. Parlamentet har 120 medlemmer som velges for tre år. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov. Politikken har tradisjonelt vært dominert av National Party og det sosialdemokratiske Labour Party. Et kontroversielt innenrikspolitisk spørsmål er maorienes krav på kompensasjon for landområder og fiskerettigheter de har mistet til tross for løftene som ble gitt i den såkalte Waitangi- traktaten. I de senere år har de fleste regjeringer forsøkt å rette på klagene fra maorier som har blitt urettferdig behandlet.
Økonomi og handel
New Zealand er en liten og åpen økonomi med en svært eksportorientert jordbrukssektor. Jordbruksprodukter omfatter en stor andel av eksportverdien, mens mye av industriproduksjonen er basert på bearbeiding av jordbruksprodukter. De mest betydelige eksportprodukter fra landbruket er kjøtt, melkeprodukter, skogsprodukter, frukt, grønnsaker og ull. Landet har mange fornybare energikilder, som vannkraft og jordvarmeanlegg. Landets økonomi er svært avhengig av handel og New Zealand er det første vestlige land som inngikk en frihandelsavtale med Kina i 2008. New Zealand er svært avhengig av den økonomiske situasjonen i både Asia, Europa og USA. Landet er en attraktiv turistdestinasjon og turistnæringen er i vekst. I tillegg er New Zealand kjent for sin filmindustri.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Medlemskap/deltakelse
APEC
Forente nasjoner (FN)
ICC
OECD
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
New Zealand ble medlem av FN i 1945.
Hovedstad:
Wellington
Etniske grupper:
Europeere 56.8%, asiatere 8%, maori (urbefolkning) 7.4%, stillehavsfolk 4.6%, blandet 9.7%, andre 13.5% (2006)
Språk:
Engelsk (offisiell) 91.2%, maori (offisiell) 3.9%, samoansk 2.1%, fransk 1.3%, hindi 1.1%, yue 1.1%, nord kinesisk 1%, andre 12.9%, New Zealands tegnspråk (offisiell)
notat: summen blir 114,6 % grunnet flere svar fra respondentene (2006)
Religion:
Protestanter 38.6%, romersk katolske 12.6%, maori kristne 1.6%, hinduer 1.6%, buddhister 1.3%, andre religioner 2.2%, ingen 32.2%, annet/uspesifisert 9.9% (2006)