Nicaragua
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Nicaragua sliter med økonomiske problemer som følge av borgerkriger og politisk ustabilitet. I dag kritiseres landet for å ha avskaffet retten til abort, selv når mors liv står i fare.
Geografi og miljø
Nicaragua er Mellom-Amerikas største land og har kyst til både Stillehavet og Karibhavet. En kjede av vulkaner, hvorav flere er aktive, strekker seg fra nordvest ned mot Nicaraguasjøen, Mellom-Amerikas største innsjø. Innsjøen forbindes med Karibhavet i øst gjennom elven San Juan. I området rundt Nicaraguasjøen og Managuasjøen er det en stor forsenkning, og her dyrkes bomull. Innlandet består av et delvis skogkledd høyplatå, og mellom fjellene er det fruktbare dalfører. I øst er det en bred kystslette med laguner, strender og elvedeltaer. Her regner det mest. Klimaet i Nicaragua er tropisk, og temperaturen varierer lite. Regionen øst i landet har den største gjenværende regnskogen i Mellom-Amerika. Imidlertid reduseres den i raskt tempo. Rundt 75 % av den opprinnelige skogen er hugget for å drive jordbruk. Minst halvparten av avskogningen er skjedd i løpet av de siste 60 årene. Tilgangen på rent drikkevann er dårlig på grunn av forurensing av vannkildene. Plantevernmidler som er benyttet på frukt- og bomullsplantasjer siden 1970 har bidratt til alvorlige helseproblemer for mange arbeidere.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nicaragua ville vi trenge 1.3 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Før spanjolene kom på 1520-tallet, var Nicaragua bebodd av ulike indianerfolk. Landet hadde ikke store gullreserver sammenlignet med andre kolonier, og ble derfor en perifer del av det spanske imperiet. Spania klarte ikke å erobre østkysten, men på 1600-tallet kom briter og opprettet et lokalt kongedømme som var indirekte styrt av Storbritannia. I 1821 ble Nicaragua frigjort fra Spania, og i 1838 ble landet selvstendig republikk. 1800-tallet var preget av maktkamp mellom de liberale og de konservative. Fra 1863 fulgte 30 år med fredelig konservativt styre før amerikansk innblanding førte til borgerkrig. Sandino, lederen for motstandsbevegelsen mot USA, ble myrdet i 1934, men hans ideer levde videre. På den tiden styrte Somozafamilien landet. Familien tok kontroll over alt av verdi i Nicaragua og var USAs trofaste partner. Som motsvar ble den marxistiske Sandinistfronten for Nasjonal Frigjøring, FSLN, opprettet. Bevegelsen fikk etter hvert støtte i store deler av befolkningen, og i 1979 ble Somoza styrtet. Sandinistene tok over styringen og gjennomførte blant annet en radikal jordreform. Dette fikk stor motstand, særlig fra jordeierne, og kontrarevolusjonære grupper ble dannet. En ny borgerkrig brøt ut og varte frem til 1990.
Samfunn og politikk
I 2006 ble Daniel Ortega fra FSLN valgt til president etter 17 år i opposisjon. Ortega bedyret at partiet hadde gått vekk fra marxismen og blitt sosialdemokratisk. En uke før valget støttet FSLN et lovforslag om totalforbud mot abort, også når mors liv står i fare. Loven ble vedtatt, og det spekuleres i om FSLN stemte for forslaget for å sanke stemmer fra de konservative. Presidenten kan kun sitte én mandatperiode av gangen. Ortega prøver derfor å få gjennomslag for en lovendring slik at han kan sitte lenger. Nicaragua sliter med fattigdom. Mer enn halvparten av befolkningen er fattige, og en fjerdedel lever i ekstrem fattigdom. Nicaragua er svært klassedelt, og det er tilnærmet umulig å foreta klassereiser. Vold i hjemmet og seksuelle overgrep mot jenter og kvinner er et stort problem. Av dette følger et stort antall ungdomsgraviditeter. Fordi abort er ulovlig, er illegal abort vanlig, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner. Nicaragua er svært konservativt. Først i 2007 ble homoseksualitet tillatt.
Økonomi og handel
Nicaragua har slitt med dårlig økonomi, mye grunnet store forsvarsutgifter under borgerkrigene. Siden midten av 1990-tallet har tendensen snudd, og i dag er det jevn vekst i økonomien. Imidlertid er landet fremdeles avhengig av utenlandsk bistand. IMF, det internasjonale valutafondet, krever innstramninger i offentlige utgifter for å være villig til å gi økonomisk støtte. Derfor har Nicaragua privatisert statlige bedrifter og kuttet voldsomt i forsvarsutgifter de siste årene. I dag utgjør utenlandsbistand rundt 8 % av BNP. Viktigere er bidraget fra nicaraguanere bosatt i utlandet. Fordi Nicaragua er avhengig av noen få jordbruksprodukter, er landet svært sårbart for svingninger i råvarepriser på verdensmarkedet. I 2001 førte fall i kaffepriser til økt arbeidsløshet og fattigdom for nicaraguanske bønder. 1/3 av de arbeidsdyktige er sysselsatt i primærnæringene. Det er også denne sektoren som står for eksportvarene. Landet eksporterer blant annet oksekjøtt, kaffe, tobakk og bananer. USA er fortsatt den viktigste handelspartneren, men siden 2000 har USAs betydning minsket til fordel for nabolandene, særlig Venezuela.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Sentral-Amerika
Satellittbilder
Fonsecabukta
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
Valutafondet
Verdensbanken
Nicaragua ble medlem av FN i 1945.
Kommentarer