Palau
Republikken Palau
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Palau er en av verdens minste republikker og ble ikke selvstendig før i 1994.
Geografi og miljø
De sentrale Palau-øyene ligger tett samlet, hvorav de fleste innenfor ett og samme korallrev. Klimaet er tropisk, med små temperaturvariasjoner mellom årstidene. Tropiske orkaner er hyppige og forårsaker fra tid til annen store ødeleggelser.
Palau har Mikronesias rikeste dyre- og planteliv. Øyene er fruktbare, med mangroveskog og kokospalmer langs kysten og regnskog innenfor. Mer enn 50 fuglearter hekker på Palau og øyenes nasjonalfugl er den vakre palaufruktduen, også kalt eller biib. Korallrevene har mer enn 700 arter koralldyr og 1400 fiskearter. Her lever også verdens største musling (Tridacna gigas ), som kan veie over 100 kilo og bli mer enn en meter lang.
En av de største miljøutfordringene i Palau er at det er begrensede muligheter for søppeldeponering. I tillegg er Palau utsatt for klimaendringer og det marine økosystemet påvirkes av økte temperaturer i havet. Palau er også sårbart i forhold til havnivå økning og ekstremvær som følge av klimaendringene. Det er også utfordringer knyttet til ulovlig fiske og overfiske.
Historie
Den første bosetning fant sted for ca. 2500 år siden av innflyttere fra det Indonesia. Etter at spanierne besøkte øyene i 1543 kom Palau under spansk kontroll. Tyskland kjøpte øyene i 1899, og de var kjent som tysk Mikronesia. Japan okkuperte Palau i 1914 under den første verdenskrig og administrerte det som mandatområde under Folkeforbundet etter krigen. Amerikanske styrker erobret Palau 1944 og japanere som hadde slått seg ned på øyene, ble utvist.
Øyene var fra 1947 et tilsynsområde under FN, administrert av USA. I 1982 ble det forhandlet frem en avtale som skulle gi Palau selvstendighet, men med nær tilknytning til USA. Avtalen ble lagt frem for folkeavstemning flere ganger, men som følge av sterk motstand mot at USA skulle ha rett til å lagre atomvåpen på øyene, ble det ikke oppnådd tre fjerdedels flertall slik grunnloven krevde. Etter grunnlovsendring ble avtalen likevel vedtatt med simpelt flertall. I 1994 ble avtalen satt ut i livet, og Palau ble medlem av FN.
Samfunn og politikk
Palau ble uavhengig republikk 1994. Palaus utenrikspolitikk preges i høy grad av avtalen om fri forening (Compact of Free Association ) med USA. Avtalen fastslår at USA skal ta hånd om Palaus forsvar, og at amerikanerne til gjengjeld skal kunne opprette militærbaser på Palau. Forholdet til Taiwan og Japan er også viktig for Palau. Etter at diplomatiske forbindelser med de to ble opprettet år 2000, har de bidratt med store investeringer og betydelig økonomisk bistand til Palau.
Folketallet ble 2005 beregnet til 20 300 hvorav 5000 er utenlandske statsborgere (hovedsakelig filippinere).
Økonomi og handel
Næringslivet er lite utviklet og landet lider av et kronisk budsjettunderskudd. Palau er avhengig av bistand, noe de særlig får fra USA. Største vekstnæring er turisme, som siden tusenårsskiftet har svart for ti prosent av BNP og en like stor andel av sysselsettingen. Turistene kommer stort sett fra Japan og Taiwan, og de kommer først og fremst for å dykke. Korallrevene og farvannet omkring Rock Island har et av de best bevarte marine økosystemer i Sør-Stillehavet.
Jordbruk og fiske drives i hovedsak på selvbergingsnivå. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, tapioka, bananer og søtpoteter. Fiskelisenser selges til utenlandske trålere, men utbredt ulovlig fiske på grunn av dårlig overvåkning er et problem.
Palau har en relativt stor finanssektor som henvender seg til utlendinger. Øystaten er flere ganger blitt anklaget for å tillate hvitvasking av penger gjennom svakt regulerte banker.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Mikronesia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Palau ble medlem av FN i 1994.
Hovedstad:
Melekeok
Etniske grupper:
Palauan (Micronesian with Malayan and Melanesian admixtures) 69.9%, Filipino 15.3%, Chinese 4.9%, other Asian 2.4%, white 1.9%, Carolinian 1.4%, other Micronesian 1.1%, other or unspecified 3.2%
Språk:
Palauan 64.7% official in all islands except Sonsoral (Sonsoralese and English are official), Tobi (Tobi and English are official), and Angaur (Angaur, Japanese, and English are official), Filipino 13.5%, English 9.4%, Chinese 5.7%, Carolinian 1.5%, Japanese 1.5%, other Asian 2.3%, other languages 1.5%
Religion:
Roman Catholic 41.6%, Protestant 23.3%, Modekngei 8.8% (indigenous to Palau), Seventh-Day Adventist 5.3%, Jehovah's Witness 0.9%, Latter-Day Saints 0.6%, other 3.1%, unspecified or none 16.4%