Hopp til innhold

Russland

Den russiske føderasjon

Russland er verdens største land, og en stormakt i internasjonal politikk og handel. Landet har gått fra kommunistisk diktatur til markedsøkonomi, men demokratiseringsprosessene har mer eller mindre stoppet opp.

Sist oppdatert 10.10.2016

Geografi og miljø

Russland er verdens klart største land, og strekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Flere fjellkjeder danner naturlige grenser mot Sørøst-Europa og Sentral-Asia. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør som en naturlig grense mellom Europa og Asia. Landets nordlige asiatiske del utgjøres av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innenlandsklima, med relativt lite nedbør, lange, kalde vintre og korte, varme somre. Miljøproblemene er store etter sovjettidens voldsomme industrialisering. Mer enn 75 prosent av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av jorderosjon og ukontrollert hogst.

1989
1999

Skogbranner har de senere årene vært en alvorlig trussel mot borealskogen på Sakhalinøya. Les mer

Earth Earth Ecoprint

2.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 2.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Omstreifende stammer dominerte dagens Russland frem til 1000-tallet f.Kr., da statsdannelser begynte i Sentral-Asia og ved Svartehavet. Kiev-riket ble grunnlagt i dagens Ukraina ca. 800 e.Kr., og ble raskt et rikt handelssentrum med kontroll over store deler av det vestlige Russland. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet vokste Moskva fram som et betydelig fyrstedømme. De følgende 500 årene vokste riket voldsomt, og i 1721 ble det omdøpt til Det russiske imperiet av tsar Peter den store. På dette tidspunktet var Russland en europeisk stormakt, men det eneveldige styresettet førte til fattigdom og underutvikling i mesteparten av landet. Revolusjonsforsøk ble slått ned i 1820 og 1905, men lyktes i 1917, da tsarfamilien ble drept. En av de sentrale aktørene i revolusjonen av Vladimir Lenin. Etter flere års maktkamp ble Russland en del av det kommunistiske Sovjetunionen, som ble dannet i 1922. Unionen ble sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre (1924-1953), og led enorme tap under andre verdenskrig. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, etter flere år med intern ustabilitet. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager. 

Samfunn og politikk

Russland er en føderal republikk hvor presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidentens avgjørelse kan overprøves av dumaen, som er den største av parlamentets to kamre. Presidenten er militærets øverstkommanderende, og utnevner en rekke høytstående embedsmenn. De ulike regionene har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt stadig mer sentralstyrt. Gjennom hele 1990-tallet gjennomgikk landet dyptpløyende reformer innen de fleste deler av samfunnslivet, men store utfordringer gjenstår. Russland har overtatt mange av Sovjetunionens problemer, i form av store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati. De siste årene har demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall nesten stanset, og ytringsfriheten er begrenset. Landet er en sentral aktør i internasjonal politikk, og er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet vært tungt involvert i konflikten i Ukraina, og blitt kritisert av omverden for anneksjonen av Krim-halvøya.

Økonomi og handel

Russland har en av verdens største økonomier. Landet står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer fra Sovjettiden, særlig knyttet til stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industripark. Russland har enorme naturressurser, og besitter blant annet verdens største gassreserver og verdens største sammenhengende skogområder. Landet er verdensledende på oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk. Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Russisk økonomi har vært utsatt for store svingninger på 1990-tallet, etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. Takket være solide valutareserver greide Russland seg greit gjennom første del av finanskrisen i 2008, men krigen i Georgia og raskt synkende oljepriser førte til at rubelen sank i verdi. I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av konflikten i Ukraina, samtidig som oljeprisene sank veldig. Dette har rammet Russland svært hardt, og landet er nå i en stor økonomisk krise.

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk

Russland er en stormakt, og ønsker mer innflytelse internasjonalt enn de har i dag. Russland har rikelig med olje og gass, noe som har gitt landet fornyet selvtillit.

I enkelte saker har Russland brukt sine enorme gassreserver som pressmiddel i internasjonale spørsmål. Russland ønsker å beholde mest mulig innflytelse blant de gamle Sovjetrepublikkene. Derfor ønsker de ikke at noen av disse skal bli med i NATO og EU.

Russland er generelt mer skeptiske til at FN skal gripe inn mot enkeltland enn mange vestlige land er. Dette kan forklares med at de ønsker å unngå oppmerksomhet om sine egne interne konflikter, som den i Tsjetesjenia, på Krimhalvøya, og den generelle mangelen på demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. 

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter å ha vært uenige i flere tiår, ble Russland og Kina i 2004 enige om hvem som skulle eie øyene i grenseområdet mellom de to landene. Etter dette har forholdet mellom de to landene blitt merkbart bedre. Kina er også en av Russlands viktigste handelspartnere. Russland ønsker derfor å holde seg på god fot med Kina. Russland og Kina har begge en tilbakeholden holdning til å la FN gripe inn mot enkeltland. Sammen utgjør de en sterk motvekt til USA og europeiske land i Sikkerhetsrådet.

Forholdet til USA har gått opp og ned gjennom historien. Fra 2008-2012 var den nåværende statsministeren Dimitri Medvedev president, og forholdet utviklet seg til å bli en del bedre enn det hadde vært under president Vladimir Putin. Etter at Putin igjen ble president i 2012 har forholdet blitt mer anstrengt. Forholdet har også blitt dårligere i forbindelse med utviklingen i Ukraina og på Krimhalvøya. USA fordømmer Russlands opptreden og inngripen. Russland og USA støtter hver sin side i Syriakonflikten, noe som har ført til at forholdet dem imellom har blitt svært betent i løpet av 2016. 

Forholdet mellom Russland og Storbritannia er også dårlig etter en rekke episoder med anklager om spionasje begge veier.

Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og i hvor stor grad FN bør spille en aktiv rolle i verden, men har et godt forhold til hverandre og snakker ofte godt sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for.

Ukraina har historiske tette bånd til Russland, og mange russiske innbyggere. Etter at Russland annekterte Krimhalvøya, og støttet et væpnet opprør øst i Ukraina i 2014, har forholdet landene imellom vært svært anspent.

Japan og Russland har aldri offisielt sluttet fred etter andre verdenskrig. Landene har likevel hatt diplomatiske forbindelser siden 1956. Det største hinderet for en fredsavtale er konflikten om fire øyer som sovjetiske tropper tok kontroll over da krigen gikk mot slutten. Russland har sagt seg villig til å gi slipp på to av dem, mens Japan krever å få alle tilbake.

Russland har et godt forhold til Egypt, Malaysia, Angola, og Venezuela, og har handelsavtaler med Spania.

Forholdet til konflikten

Det siste året har det ellers gode forholdet mellom Russland og Tyrkia blitt satt på prøve. I november 2015 skjøt Tyrkia ned et russisk jagerfly som de hevdet var ulovlig inne på deres territorium. Russland nektet for dette, og i tiden etterpå var forholdet mellom landene svært dårlig. Etter denne hendelsen støttet Russland Syrian Democratic Forces (SDF) aktivt. SDF rommer flesteparten av kurderne i Nord-Syria, som er i konstant konflikt med Tyrkia. I det siste har forholdet mellom landene bedret seg noe.

Syria og Russland har lenge hatt et nært forhold. Russlands eneste militære havnebase i Middelhavet ligger i Syria. Russland er Syrias hovedleverandør av våpen og mener at salget av våpen til Syria ikke vil påvirke stabiliteten i Midtøsten. Tvert imot mener Russland at våpensalget er med på å stabilisere regionen. Russland samarbeider økonomisk med Syria og har økonomiske interesser i landet. I tillegg har Russland interesser i infrastrukturbygging og bygging av gassanlegg i Syria.

Russland støtter Assad-regimet, og deltar aktivt i krigen ved å bombe Assads motstandere. Landet har lagt ned fem veto mot sikkerhetsrådsresolusjoner som gjør det mulig å styrte regimet og/eller stanse volden i landet. De vil ikke støtte en intervensjon i Syria fordi de mener det bryter med statens suverenitet. Russland mener den tidligere, FN-støttede, invasjonen i Libya var et feilgrep og at FN-mandatet ble misbrukt av Vesten. De vil derfor svært nødig tillate noe lignende igjen.

Russland støttet sikkerhetsrådsresolusjonen fra 2013 om å destruere kjemiske våpen i Syria, og resolusjonen fra 2014 om å slippe inn humanitær hjelp.

Tips

Selv om Russland har forståelse for Tyrkias kamp mot terrorister, er de samtidig svært opptatt av staters territoriale suverenitet.

Russland støtter Assad-regimet og har uttalt at de vil fortsette med det. Dette er viktig for dem siden de har en marinebase i Syria. Russland mener at Syria må få tid og rom til selv å finne en løsning på krigen. Russland er opptatt av statssuverenitet og at ingen skal blande seg inn i andre lands anliggender. De er derfor ikke interessert i et FN-mandat som støtter militær intervensjon. Samtidig vil de forsøke å unngå å bruke vetoretten, ettersom det gir dem mye negativ oppmerksomhet. Det er viktig for Russland å snakke mye med de andre landene, for å overbevise flest mulig om deres bekymringer for intervensjon.

Russland vil heller ikke ha våpenembargo, men fordi de har fått mye kritikk for sin rolle i krigen i Ukraina vil de helst ikke ha for mye negativ oppmerksomhet rundt seg selv heller. Derfor foretrekker Russland å styre vekk fra en eventuell intervensjonsdebatt, fremfor å bruke vetoretten. Godt diplomati kreves! 

Selv om Russland vil jobbe hardt for å unngå de mest kraftfulle resolusjonene, har de samtidig interesse av at Sikkerhetsrådet til slutt kommer fram til en resolusjon. Da slipper de å nok en gang framstå som den store bremseklossen i FN. De kan derfor ha interesse av å fremme forslag om noen av de mindre drastiske alternativene. 

Kort om

Russland

Hovedstad:

Moskva

Etniske grupper:

Russere 80%, tatarer 4%, ukrainere 2%, andre/uspesifisert 14% (2002)

Språk:

Russisk, mange minoritetsspråk

Religion:

Russisk-ortodokse 15-20%, muslimer 10-15%, kristne 2% andre/uspesifisert/ingen 55-65% (2006)

Øverste politiske leder:

President Vladimir Putin

Innbyggertall:

142 098 141

Styreform:

Føderal republikk

Areal:

17 098 240 km2

Myntenhet:

Rubel

BNI pr innbygger:

24 451 PPP$

Nasjonaldag:

12 juni

Satellittbilder

Avskoging: Sakhalin

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2016