Senegal
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Selv om Senegal er et fattig land er det et av de mest toneangivende i Vest-Afrika, og Dakar er et politisk og akademisk sentrum for regionen.
Geografi og miljø
Senegal har tropisk regnklima i sør og steppeklima i nord, som tilhører det tørre Sahelbeltet. Nedbøren er ustabil, og landet hjemsøkes hyppig av tørkeperioder. Størstedelen av Senegal består av lavland og langs kysten er det mangrovesumper. Vegetasjonen i landet preges av de ulike klimasonene. I Sahelsonen er det busksavanne med tornete busker, men mot sør blir savannen frodigere. En fjerdedel av landet er skog, i sørvest er det tropisk regnskog.
De fleste store pattedyr har forsvunnet fra den vestlige delen av landet, men i øst er det fremdeles elefanter, antiloper, løver, leoparder og hyener. Sjakal og aper finnes over det meste av landet. Krokodiller, flodhester og skilpadder lever i elvene. Mange slanger finnes, blant annet pyton, kobra og mamba. Senegal har også mer enn 650 fuglearter. Et av Vest-Afrikas rikeste områder for store pattedyr, nasjonalparken Niokolo Koba, huser 84 pattedyr og mer enn 300 fuglearter.
Miljøproblemer i Senegal er avskoging, overbeite, jorderosjon, forørkning og overfiske. Mange dyrearter er truet av krypskytere.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Senegal ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Det har vært bosetting i Senegal i minst 15 000 år. Mange kongedømmer har eksistert her, blant annet de store middelalderkongedømmene Ghana, Mali og Songhai. Rundt år 500 bosatte wolof- og serer-folkene seg i området. Wolof-kongedømmene la under seg store områder, og utbredte islam. De hadde sin storhetstid 1300–1600.
Portugisiske sjøfarere kom i 1444 og hadde til 1550 monopol på gull- og slavehandelen. På 1600-tallet ble det rivalisering mellom Frankrike, Nederland og Storbritannia. Det endte med at britene fikk Gambia, mens Frankrike fikk Senegal. Koloniseringen møtte utstrakt motstand, og først på slutten av 1800-tallet hadde Frankrike klart å slå ned nesten all motstand.
Etter 2. verdenskrig vokste det frem både nasjonalistiske krav og en panafrikansk bevegelse. 1946 fikk alle innbyggere i de franske koloniene status som borgere, med stemmerett til det franske parlament. I 1958 ble Senegal et selvstyrt område og oppnådde selvstendighet i 1960.
Samfunn og politikk
Senegal var en periode en ettpartistart men fra midten av 50-talle ble et trepartisystem innført og siden ble mange forskjellige partier tillat. Senegal har stort sett blitt styrt av sosialistpartiet fra frigjøringen og frem til 2000. Til tross for tidvise brudd på politiske rettigheter og demokratisk praksis er Senegal holdt frem som et eksempel på fungerende politisk demokrati i Afrika – med en statssjefs frivillige avgang og påfølgende demokratiske valg, som 2000 også førte til maktskifte fra det regjerende parti til opposisjonen. Senegal har heller aldri opplevd statskupp eller militærstyre.
I den sørlige provinsen Casamance ble det fra 1990 ført en væpnet kamp med krav om selvstendighet. I 2004 ble det inngått en fredsavtale mellom regjeringen og opprørerne. Opprøret har også en etnisk og økonomisk bakgrunn.
Helt siden selvstendigheten har Senegal vært et av de politisk mest toneangivende land i det fransktalende Afrika, og Dakar er et av de politiske og akademiske sentra i Vest-Afrika.
Økonomi og handel
Senegals ledende stilling i regionen har blant annet sørget for en bredere industribase enn de fleste afrikanske land, og hovedstaden Dakar er et handelssenter med tog - og veiforbindelse østover i Sahel regionen. Industrisektoren er forholdsvis godt utviklet, vesentlig lokalisert i og ved Dakar. Industrisektoren stod i 2002 for 14 % av BNP, og domineres av lettindustri for hjemmemarkedet, samt betydelig eksport fra en omfattende tekstilindustri.
Turistindustrien spiller også en større rolle enn de fleste afrikanske land. Likevel er Senegal fattig og rundt tre av fire er sysselsatt i jordbruket. På grunn av kolonitiden har jordbruket vært ensformig fokusert på peanøtter, noe som gjorde økonomien veldig sårbar. Fra 1990-årene har Senegal jobbet med å gjøre seg mindre avhengig av peanøtter og har satset på turisme, eksport av fosfat og fiske. Fiskeindustrien og salg av lisenser har blitt Senegals fremste eksportvare de siste 20 årene. Utenlandsk bistand er også en viktig inntektskilde.
144 av 169 FNs indeks for menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Satellittbilder
Jordbruk: Peanut Basin
Vanntilførsel: Våtmarksområdet Djoud
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
ECOWAS
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Menneskerettighetsrådet
Minst utviklede land
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
Senegal ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Dakar
Etniske grupper:
Wolof 43.3%, Pular 23.8%, Serer 14.7%, Jola 3.7%, Mandinka 3%, Soninke 1.1%, European and Lebanese 1%, other 9.4%
Språk:
French (official), Wolof, Pulaar, Jola, Mandinka
Religion:
Muslim 94%, Christian 5% (mostly Roman Catholic), indigenous beliefs 1%