Sør-Sudan

Republikken Sør-Sudan ble selvstendig etter å ha erklært uavhengighet fra Nord-Sudan i juli 2011. Landet er svært fattig etter mange år med borgerkrig.

Geografi og miljø

Sør-Sudan er nesten dobbelt så stort som Norge i areal. Terrenget stiger fra lave sletter og stepper i nord, til åser og fjell i sør mot grensen til Uganda og Kenya. De høyeste fjellene er over 3000 meter og ligger mot grensen til Uganda. En rekke elver renner fra fjellene i nord og sørover ned mot et av verdens største våtmarksområder og den uframkommelige Sudd-sumpen. Her i fra renner vannet videre som en del av den hvite Nilen inn i Nord-Sudan.

15 prosent av Sør-Sudan er fredet i ulike naturreservat, der Sudd er det største med over 400 fuglearter og 100 ulike fiskeslag. Fjellkjedene på grensen til Uganda har tropisk klima, tette skogområder og et rikt dyreliv. De siste årene er et blitt kartlagt en forbløffende dyrevandring i Sør-Sudan, bare slått av den mer kjente i naturreservatene Serengeti og Masai Mara i Tanzania og Kenya. 7000 elefanter, 1500 giraffer, og enorme flokker av antiloper og gaseller vandrer i de ulike nasjonalparkene i Sør-Sudan.

Vanntilførsel: Sumpen Sudd
 

Et stort kanalprosjekt som vil omdirigere store mengder vann fra Nilen truer sumpområdet Sudd i Sør-Sudan.
Les mer | Satellittbilder

Historie

Historien til Nord- og Sør-Sudan er uløselig knyttet sammen opp gjennom århundrene. Mens områdene i dagens Nord-Sudan har vært styrt av flere ulike kongedømmer, først kristne så muslimske, har Sør-Sudan alltid vært militært og økonomisk svakere og dominert av stammer med nomadekultur. Historien forteller at kongedømmene i nord gjennom århundreder hentet både slaver og råvarer fra områdene i sør. Mens islam gradvis ble innbørt i Nord-Sudan fram mot år 1000, har innbyggerne i Sør-Sudan vært knyttet til ulike naturreligioner.  Egypt forsøkte å kolonisere både Nord- og Sør-Sudan på 1870-tallet, men hadde liten kontroll i Sør. I 1882 overtok den britiske kolonimakten, der Egypt hadde begynt, men i likhet med egypterne hadde også britene liten formell kontroll over de isolerte områdene i Sør. En utbredt misjonering førte imidlertid til spredning av kristendom og engelsk språk i Sør-Sudan.

Da Sudan fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1956, oppsto det raskt konflikt mellom befolkningen i nord og i sør. Befolkningen i sør ønsket stor grad av autonomi, mens befolkningen i nord ønsker mer sentralisert og religiøst styre basert på islam. Resultatet ble en borgerkrig som skulle vare i 17 år. En fredsavtale ble undertegnet i 1972, men i 1983 brøt krigen ut igjen, da regjeringen i nord ville innføre shar’ia (islamsk lov) i hele landet. Krigen varte fram til 2005, da en ny fredsavtale ble inngått. Gjennom fredsavtalen fikk Sør-Sudan fult autonomi fram til 2011, da det skulle holdes folkeavstemning om landets framtid. 98 prosent av befolkningen i Sør-Sudan stemte da for uavhengighet, og ladet ble erklært uavhengig 9. juli 2011.

Samfunn og politikk

Sør-Sudans befolkning er sammensatt av mer enn 60 ulike etniske grupper, hvorav Dinka og Nuer er de to største. Tradisjonelle naturreligioner er dominerende, men en stor del av befolkningen regner seg også som kristne. Den lange borgerkrigen mellom Nord- og Sør-Sudan gikk sterkt utover befolkningen. 2,5 millioner mennesker døde og 4 millioner ble internt fordrevet. Det eksakte innbyggertallet er ikke kjent, men skal ligge et sted mellom 8 og 9 millioner mennesker.

Etter fredsavtalen i 2005 fikk Sør-Sudan sitt eget parlament i hovedstaden Juba. Det nye parlamentet utviklet en grunnlov som ble vedtatt av presidenten på uavhengighetsdagen 7. juli 2011. Staten er organisert som en forbundsrepublikk, med en direkte valgt president som leder regjeringen og de væpnede styrkene. Den lovgivende forsamlingen er delt inn i to kamre, etter mønster fra USA, med en slags Kongress og et Senat som representerer de ulike delstatene. Salva Kiir Mayardit, fra Dinka-folket, ble valgt til landets første president i 2010. Kiir har bakgrunn som militær leder og etter uavhengigheten har han tatt til orde for demokratiske reformer og nasjonal forsoning.

Økonomi og handel

Sør-Sudan har akutt mangel på infrastruktur, noe som hemmer den økonomiske utviklingen. Siden 2005 har landet mottatt mer enn 20 milliarder kroner i bistand fra utlandet, hovedsakelig fra USA, Storbritannia, Nederland og Norge. Likevel går store deler av statsbudsjettet med til å opprettholde en stor hær.

Befolkningen i Sør-Sudan lever i hovedsak som nomader som kombinerer kvegdrift og landbruk. Det finnes knapt noen servicesektor og ingen industri. Tømmereksporten er imidlertid i vekst. Før uavhengigheten fra Nord-Sudan sto Sør-Sudan for 3/4 av Sudans totale oljeproduksjon. Oljen ble eksportert vie rørledninger gjennom Nord-Sudan og inntektene fordelt 50/50 mellom Nord- og Sør. Denne avtalen om fordeling av oljeinntektene er nå til reforhandling, og det er fortsatt usikkert hvor stor Sør-Sudans egen oljeproduksjon vil bli. Det er imidlertid rike jordbruksområder og nok med vannressurser i landet, som lover godt for framtiden. De store dyrevandringene kan gi grobunn for turisme, og regjeringen sikter derfor mot sterk økonomisk vekst i årene som kommer. Som del av nasjonsbyggingen planlegges det å en helt ny hovedstad.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• Landinfo.no
• CIA World Factbook