Surinam
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Minste landet i Sør-Amerika og så godt som dekket av regnskog, med et enormt biologisk mangfold. Politisk uro etter frigjøringen i 1975, men siden borgerkrigens slutt i 1992 har forholdene blitt noe bedre.
Geografi og miljø
Nesten 90 prosent av Surinam består av tropisk regnskog som nesten er ugjennomtrengelige og folk bor derfor konsentrert langs kysten. Skogen er gjennomvevd med elver og har over 2000 trearter. Naturmangfoldet er stort, men både flora og fauna trues av utviklingen. Pattedyrfaunaen er rik og her lever blant annet aper, maurslukere, jaguarer, hjorter og beltedyr. Nær 700 fuglearter er registrert i landet, blant annet papegøyer, kolibrier og 50 arter av hauker og falker. Det finnes også tallrike slanger og amfibier i Surinams regnskog.
Den nordlige delen av landet består av lavland og langs kysten veksler sandstrender, mangroveskoger og sumpmark. I sør ligger en del av Guyanahøylandet. Klimaet er fuktig året rundt med jevn temperatur på rundt 27 grader.
Miljøproblemer I Surinam er avskoging, og forurensing i en del elver på grunn av mineaktivitet.
Historie
Da spanierne oppdaget kysten i 1498, var det tynt befolket av karib- og arawakindianere og området ble ikke populært før på 1600-tallet. Da ble det satset på plantasjedrift med afrikanske slaver som dyrket kakao, kaffe, sukker og bomull. I 1667 byttet Storbritannia rettighetene over Surinam med Nederland til fordel for Nieuw Amsterdam (New York). Nederland la lite vekt på denne kolonien hvor slaveopprør var meget utbredt. Da slaveriet opphørte i 1863, immigrerte et større antall arbeidere fra India, Java og Kina, noe som gjorde landets lille befolkning svært heterogen. I 1954 fikk Surinam indre selvstyre, og først i 1975 full uavhengighet. På grunn av de dårlige utsiktene for god skolegang, arbeid og sosial sikkerhet forlot halvparten av befolkningen landet etter selvstendigheten for å prøve lykken i Nederland.
Samtidig har Surinams Frigjøringshær siden 1984 drevet væpnet opprør og sabotasje fra nabolandet Fransk Guyana. Etniske motsetninger og korrupsjon var noen av grunnene til at det i 1986 brøt ut borgerkrig. Fredsavtale fra 1992.
Samfunn og politikk
Etter frigjøringen klarte ikke regjeringen å få landet raskt på beina, noe som resulterte i kupp i 1980. Et radikalt reformprogram ble satt i gang og både Nederland og USA suspenderte alt økonomisk og militært samarbeid. Internasjonalt press førte til valg i 1987 hvor demokratiet vant. Nytt kupp i 1990, men nye valg igjen i 1991 der en koalisjon ble valgt, som med noen justeringer har sittet med makten siden.
Den nye regjeringen gjenopprettet fred, reduserte hærens makt og satset på nært samarbeid med Nederland. Regjeringen gjennomførte også drastiske økonomiske innstramninger som ble berømmet av Det internasjonale valutafond (IMF), men som førte til økning i fattigdommen.
Økonomi og handel
Økonomien i Surinam domineres av mineralutvinning, og eksport av aluminium, gull og olje står for 85 % av eksporten og 25 % av landets inntekter. Landet har i mange år mottatt betydelig økonomisk bistand fra Nederland. Bare 0,5 % av landarealet er oppdyrket og jordbruket står for under 10 % av BNP. Surinam hadde god økonomisk vekst i 2007 og 2008, men den falt igjen i 2009 for så å ta seg opp i 2010. Likevel sliter landet med inflasjon og store utgifter.
Surinam har ubenyttet potensial i flere næringer. Landet har vakker og interessant natur og kan bli en stor turistdestinasjon. Vannkraft og skogsdrift er andre næringer som kan bygges ut og det er store forekomster av gull i sentrale deler av landet. Surinam har også olje og produksjonen av råolje har gått kraftig opp det siste tiåret.
Surinam er nummer 94 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Sør-Amerika
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
OIC
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Surinam ble medlem av FN i 1975.
Hovedstad:
Paramaribo
Etniske grupper:
Hindustani (also known locally as "East Indians"; their ancestors emigrated from northern India in the latter part of the 19th century) 37%, Creole (mixed white and black) 31%, Javanese 15%, "Maroons" (their African ancestors were brought to the country in the 17th and 18th centuries as slaves and escaped to the interior) 10%, Amerindian 2%, Chinese 2%, white 1%, other 2%
Språk:
Dutch (official), English (widely spoken), Sranang Tongo (Surinamese, sometimes called Taki-Taki, is native language of Creoles and much of the younger population and is lingua franca among others), Caribbean Hindustani (a dialect of Hindi), Javanese
Religion:
Hindu 27.4%, Protestant 25.2% (predominantly Moravian), Roman Catholic 22.8%, Muslim 19.6%, indigenous beliefs 5%