Togo
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Togo har vært plaget av brutalt diktatur siden 60-tallet, men har de senere årene har demokratiske reformer blitt innført og frie valg har blitt holdt.
Geografi og miljø
Togo strekker seg fra kysten og langt innover landet, noe som gjør at landet har seks forskjellige geografiske regioner og at klimaet varierer fra tropisk til savanne som er den dominerende vegetasjonstypen. I sør har den store trær, mens den i nord blir den mer steppepreget. I den sørligste delen og langs elvene vokser tropisk regnskog, mens det er mangroveskog ved lagunene langs kysten. Togo har nesten 200 pattedyrarter. Elefant, løve og gepard finnes i nord, men betraktes som sårbare. Flere arter er utryddingstruet, som hyenehund og sjimpanse. Mer enn 625 fuglearter observert i Togo, blant dem 50 rovfugler. Klimaet domineres av det ekvatoriale regnbelte og fuktig pålandsvind. Både nedbør og temperatur er forholdsvis lik året rundt og ligger på 25-30 grader.
Miljøproblemer i Togo er avskoging på grunn av svijordbruk og bruk av ved som brensel. Forurensing av vann skaper helsefare for mennesker og ødelegger for fiskerinæringen. Luftforurensingen er tiltagende i urbane strøk.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Togo ville vi trenge 0.6 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Togo har vært bebodd siden førhistorisk tid, og blitt regjert av forskjellige stammer og sivilisasjoner. Fra 1500-tallet ble Togo trukket med i den økonomiske utviklingen langs kysten, som startet lokalt, men som senere ble tatt over av europeerne. Det ble handlet med gull, elfenben og slaver og området fikk navnet Slavekysten . Togo ble ikke koloni før på slutten av 1800-tallet, og da som Tysklands eneste koloni i Vest-Afrika. Innbyggerne i Togo ga tyskerne mye motstand, men ble til slutt slått og Togo ble Tysklands mønsterkoloni, med utbygging av jernbaner, havneanlegg og plantasjer. Tvangsarbeid og harde skatter ble realiteten for innbyggerne.
Under den første verdenskrig ble tyskerne drevet ut av Togo og landet ble etter krigen mandatområde under Folkeforbundet. Togo fikk indre selvstyre i 1956 og selvstendighet 1960. I 1963 tok Gnassingbe Eyadéma makten med kupp, og han gjorde Togo til ettpartistat fra 1969. Siden har Eyadéma vunnet alle ”valg” frem til sin død i 2005.
Samfunn og politikk
På 90-tallet ble Eyadéma tvunget til å innføre flerpartisystem og sette i gang en demokratiseringsprosess. Utviklingen i første halvdel av 1990-årene var preget av politisk uro, med flere sammenstøt mellom demonstranter og politi. Han ga opposisjonen noen rettigheter, men klarte å holde makten til han døde 5.februar 2005. Militæret utnevnte hans sønn, Faure Gnassingbé, til ny leder, i strid med grunnloven. Den afrikanske union (AU) slo fast at det var å regne som et militærkupp og det var sterke nasjonale og internasjonale protester. Det ble avholdt et meget omdiskutert valg noen måneder senere og Gnassingbé klarte å beholde makten. Togo har siden hatt sitt første relativt frie valg i 2007 og blir nå etter mange års politisk uro og internasjonal fordømmelse tatt inn i varmen igjen.
I 2002 gikk 91 prosent av Togos barn på barneskolen, men i følge UNESCO er fremdeles 40 prosent av den voksne befolkningen analfabeter.
Økonomi og handel
Da Togo ble selvstendig hadde landet en forholdsvis utviklet økonomi og infrastruktur, men etter økonomisk nedgang og politisk uro fra 1990-årene, ble Togo raskt et av verdens fattigste land. Landbruket står fremdeles for nesten halvparten av Togos brutto nasjonal produkt (BNP) og nesten to av tre togolesere jobber der. Bomull er landets viktigste eksportartikkel. Togo har blant verdens rikeste forekomster av kalsiumfosfat, og er verdens femte største fosfatprodusent. Fosfatutvinningen har vært en bærebjelke i landets økonomi. Turisme har også vært en betydelig inntektskilde, men besøket sank fra 1990-årene.
På grunn av den politiske krisen fra midten av 1990-årene ble mye bistand holdt tilbake til litt ute i 2000-tallet. I 2010 fikk Togo ettergitt 95 prosent av sin utenlandsgjeld gjennom et program i IMF. Økonomisk fremgang ser likevel fremdeles vanskelig ut, særlig på grunn av dårlig pris på bomull og for liten investering i fosfatindustrien.
Togo er nummer 139 av 169 land på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
ECOWAS
Forente nasjoner (FN)
G77
Minst utviklede land
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
Togo ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Lomé
Etniske grupper:
Afrikanere (37 stammer) 99%, andre mindre enn 1%
Språk:
Fransk (offisielt) Ewe og Mina (to største afrikanske språkene i sør), Kabye og Dagomba (to største afrikanske språkene i nord)
Religion:
kristne 29%, muslimer 20%, urfolks trosretning 51%